Opprinnelse: Dao, Portugal
Importør: Swirl Wines
Varenummer: 16651601
Pris: kr 299,90
Vinen har en brukbar tilgjengelighet og kan bestilles i BU. Det ligger 400 flasker i landet nå og ytterligere 600 flasker er på vei inn midt i januar 2026. Da jeg skrev om samme produsentens Encruzado Riserva 2024 røk partiet ut på en times tid. Den gode nyheten er at den vinen er på vei inn igjen et stykke ut i februar på varenummer 16653901 til samme pene prisen, kr 299,90.
2026 og årets første nyhetsbrev. Det er så tidlig på året at det godt skal gjøres å synes noe meningsfullt om hva som kommer ut av 2026. Vi får smøre oss med tålmodighet. Hva slags årgang blir det i Europa? Å dømme etter den skremmende varme høsten i Norge med 15 plussgrader oppunder jul og shortsvær i Bogstadveien, kjenner jeg på en viss bekymring for sommeren 2026. I bakgården var det knopper på ripsbuskene; de tror våren er her allerede, og rett over helgen er det varslet ned mot 10 minusgrader i Oslo-regionen. Da ryker knoppene, og andre tidlige skudd som har latt seg lure av lave temperaturer på feil årstid. Jeg tipper de få dristige druedyrkerne her i landet nok tenker de samme tankene, for ikke å snakke om den nå etterhvert voksende siderproduksjonen ulike steder i Norge. Ikke nok med at vi har vårfrost å slite med; den slipper vi neppe unna, men nå har vi også skuddene i januar å bekymre oss for.
Det er lett å anta at det kan bli varmt i Europas vinmarker gjennom sommeren 2026. Det er jo selvsagt i overkant tidlig å bekymre seg, men for enkelte er det mindre grunn til bekymring enn for andre, og de opplagte vinnerne nå er vinbøndene med vinmarkene sine høyt, la oss si 500 meter og oppover. Inntil nylig har det ikke vært slik at høyt beliggende vinmarker har vært å foretrekke, heller motsatt. For noen tiår siden var høyt anlagte vinmarker krevende å jobbe med og vinstilen ble skrinn, slank, syrlig og alkoholsvak i langt de fleste årganger for så unntaksvis i varme årganger å produsere vin av høy kvalitet på solmodne druer, men det skjedde ikke ofte. Det kunne gå mange år mellom hver gang en godt solmoden avling så dagens lys, og det som langt fra var å regne som et konkurransefortrinn, har nå rukket å bli det. Den nye adelen blant vinprodusentene har vinmarkene sine i kjølige klimasoner, og en lang rekke i høyden. Tenk da Alpemassivene i Sentral-Europa, og her skulle gjerne jeg hatt vinmark om jeg hadde drevet med sånt. Det nye klasseskillet går mellom folk som disponerer høyt anlagte vinmarker og de andre. Riktignok er det mye druedyrkere kan gjøre for å beskytte frukten mot varmen og sollyset, og vi er ikke i nærheten av å se den fulle og hele rekkevidden av den beredskapen, men vinbøndene med vinmarker i høyden som er kjølige og godt ventilerte, har utvilsomt et tilfeldig fortrinn.
Taboedella i Dao, en sterkt underpriset vinregion i den nordlige delen av Portugal, hører til de heldigste, vinnerne i den globale oppvarmingens tidsalder. Dao-regionen ligger skjermet for Atlanterhavets fuktighet og varme fra Douro takket være fjellene som omkranser området. Dao har et kontinentalt til kjølig klima med kalde vintre og varme, tørre somre. De beste vinmarkene ligger høyt, ofte mellom 400 og 700 meter, som gir kjølige netter og en vinstil med høy friskhet, avdempet fruktighet og moderat alkoholnivå, som er behagelig, for ikke å snakke om en luksus i vår tid. Taboadella holder til i Silva de Cima i Satao og drives av Amorim-familien, som har hatt interesser i vin- og korkindustri siden 1870. De disponerer 42 hektar vinmark på et platå mellom Vale do Pereiro og Vale do Sequeiro ved foten av fjellkjeden Serra da Estrela. Jordsmonnet her er typisk næringsfattig og består hovedsakelig av kvarts og granitt, med hovedvekt på siste typen, og det er en avgjørende kvalitetsfaktor. Kombinasjonen av høyde og næringsfattig jordsmonn er blitt gullstandarden i vår tid, den hellig gralen for vinproduksjon. Det utgjør all verdens forskjell.
Det er så godt som ingen som har hørt om alfrocheiro, som er en lokal portugisisk rødvinsdrue som er begrenset dyrket i Dao-regionen. Her finner den seg til rette av to årsaker. Dels fordi vinmarkene ligger høyt, 490 meter over havet fordelt på to parseller, og fordi vinmarkene ligger 100 % på granittbaserte jordsmonn. Det blir det god og avdempet vinkvalitet ut av fordi Dao-regionen har et kjølig kontinentalt klima med varme dager og kjølige netter, som gir en gunstig kombinasjonen av bra druemodning og tilsvarende fin syrlighet og fruktfriskhet takket være nedkjøling av vinmarkene sent på kvelden og gjennom natten. Druen dyrkes noe i Bairrada og Alentejo, og det lavere, varmere klimaet i spesielt Alentejo gir en ganske annerledes varm og robust vinstil hvor den slanke, slentrende og elegante stilen i Dao byttes ut med noe bløtere, rundere, mørkere og alkoholrikere. Alfrocheiros geografiske opprinnelse er ukjent. Den dukket opp i Dao i årene etter phylloxeraens herjinger under navnet tinta francesa de Viseu, fransk druetype fra Viseu i Dao. I min verden er alfrocheiro fra Dao-regionen langt å foretrekke for biotypen fra Alentejo. I Dao har druen fordelen av granittbaserte jordsmonn, som gir enda en konkurransefordel. Granitt er et næringsfattig jordsmonn med god drenering som gir små druer og en liten avling. Det gir en fruktstil på den røde siden med god friskhet og konsentrasjon i et typisk elegant uttrykk. Det hjelper godt på at druen har vært dyrket i regionen i mer enn 150 år, og at det er kompetanse lokalt til å vite hvordan den best skal dyrkes, hvor den trives, på hva slags type jordsmonn (granitt), og hvordan den skal vinifiseres for å få den beste kvaliteten av druematerialet. Historisk har alfrocheiro i Portugal vært blandet sammen med de mer kjente touriga nacional og jaen (mencia) for friskhet, aroma og farge, men klarer seg utmerket alene.
Det går trolig ikke an å identifisere kjølig klima på duft med høy grad av sensorisk visshet. Men jeg har jukset, dere, for dels opplyses det om 490 meter på etiketten og dels har jeg smakt den samme druen fra lavt beliggende vinmarker i et langt varmere Alentejo, og tro meg, det er noe ganske annet og mindre gøy. Den starter avdempet subtilt rød og preget av et delikat rødskjær og aromatisk røykpreg, som sender meg til et varmt kjøkken der noen har grillet kjøtt, godt gnidd med olje og deilig tørket rosmarin. Frukten er avdempet konverserende, subtilt hentydende et sted mellom rødt, røyk og rosmarin. Jeg vil gjerne invitere meg selv med til å sitte ved granittbordet og dele lam eller okse fra grillen. Avdempet sanselig i munnen også, knappest i inngangen før den vider seg kledelig ut i bredden. Det slår meg at det er en type vin som finner sitt mest tiltalende uttrykk i midtaksen der den uten utringning og utfordrende gevanter spiller et raffinert spill med rød kjøttfull avdempet fruktighet og nåletrerøyk. Tanninene hinter og antyder mer enn bøller, de har funnet plassen og uttrykket bak i periferien. Det får meg til å tenke på at kombinasjon av høyt anlagte vinmarker og granitt skaper et avdempet uttrykk som får meg til å sitte stille, svinge langsomt på glasset for å finne ut av hva som foregår i vinen. Den har en varsom tiltalende ynde, delikat og forfinet. Det er den nydeligste jenta i klassen, hun du ikke får øye på fordi du ikke aner hva du leter etter.