Nyhetsbrevene kommer ukentlig og består av en anbefaling av én vin. Jeg velger noe det kan være vanskelig å få øye på i et stort, uoversiktlig marked. De har høy kvalitet og er anstendig priset. Det er viktig med noe tilgjengelighet i markedet slik at vinen skal være mulig å få tak i.
Hva betyr tilgjengelighet? I en perfekt verden er tilgjengelighet god for alt som anbefales. I virkeligheten, på bakken, fra importørenes side, på lager i Norge og i butikkene, er bildet et annet. Kombinasjonen høy kvalitet og tilgjengelighet er dessverre unntak snarere enn regel.
Spesielt for spesialutvalget (SU) er den innkjøpte mengden beskjeden, maksimalt noen hundre flasker av hver vin, oftest langt lavere. De smøres tynt utover de 12 butikkene fra sør til nord i Norge som utgjør spesialbutikkene. Det er liten grunn til å anbefale vin som forsvinner de første minuttene etter lansering. Den typen ettertraktet vare får dere lettest tak i ved å stille i kø. Jeg dekker spesiallanseringene så dere kan lese vurderingene mine i forkant av slippet i butikkene. Jeg kommer helt sikkert til å skrive nyhetsbrev om vin fra spesialutvalget og da blir det å finne frem til produkter som har en akseptabel tilgjengelighet og så får jeg se an responsen på det.
Jeg skal forsøke å angi et omtrentlig tall på tilgjengelighet og ber samtidig om forståelse for at tall ikke er pålitelige. Vinene er i aktivt salg. Et godt råd er å slå til raskest mulig dersom dere finner anbefalingen fristende nok. Det kan være at mange tenker sånn. Da blir det raskt tomt.
Nyhetsbrevene gir mye nyttig bakgrunn om vinen og er informative langt utover det vanlige. De inneholder opplysninger om område , druen, historikk, produsent, anvendelighet, vitikultur og produksjonsteknikk for den anbefalte vinen, og hva jeg ellers måtte finne for godt å skrive om.
Ukens vin presenteres uten score, poeng eller stjerner. Noen vil muligens savne det, for det er mange vant til. Jeg synes poeng er en distraksjon som tar oppmerksomhet fra vinen. Dvel heller ved nyhetsbrevet og vurdér om det vekker nok interesse til at det er verdt å kjøpe noen flasker.
Jeg er en uavhengig skribent og kommunikator som kjenner mange folk i vinbransjen. Det betyr en hel del venner og bekjente hos importørene, folk jeg kjenner godt og har forhold til. Det er ikke til å unngå, det gjelder for alle som skriver om vin i Norge og har gjort det i tiår. Så da vet dere det. I den grad det er mulig, betaler jeg selv for de flaskene jeg skriver om. Det er ryddig.