Det er ikke lystige økonomiske tider i Bordeaux om dagen, og det blir det neppe på en stund heller. Økonomisk tøffe og uforutsigbare tider globalt, sviktende markeder, mindre lukrative en primeur-kampanjer; problemene står i kø og ingen ser slutt på elendigheten. Lokalt ryktes det om store og berømte eiendommer som sliter med å betale regningene sine, og tunge møter med finansinstitusjoner for å forsøke å holde hodet over vannet til markedet bedrer seg, selv om utsiktene ikke akkurat er de beste for det kommende året heller, snarere heller det motsatte.
Det er mange som hevder Bordeaux står foran sine største økonomiske problemer siden 1930-tallet, og i motsetning til tidligere år, var det ingen som benektet problemene da jeg var der i september. Det var noe nytt, vanligvis snakkes det lite om problemer. Bak fasadene er store eiendommer ute for salg, men det finnes ikke kjøpere, fordi økonomien ved slottene er dårlig. Det har ikke gjort situasjonen noe bedre at mange slott knapt solgte én flaske 2024 en primeur, og plasserte derved kampanjen som den dårligste på mer enn 25 år. Hva handler problemet om?
Det det alltid dreier seg om, misforhold mellom tilbud og etterspørsel, kort sagt om å selge vin. Det er for mye vin i markedet og den er priset altfor høyt. Spesielt det siste problemet er krevende. Elendigheten startet i 2009, en årgang – og den siste Robert Parker markedsførte for dem – som solgte langt over forventningene og satte eiendommer på den feilaktige tanken at de var blitt luxery brands og derved kunne prise seg så høyt som helst. De så ikke problem med å distansere seg fra tidligere gamle trofaste og gode kunder, som heller fikk kjøpe noe rimeligere dersom de ikke hadde de økonomiske ressursene til følge prisene opp. Synes noen det høres ut som tilstandene som herjer i Burgund for tiden, kan jeg bekrefte det. Særdeles klønete prising.
Markedsfordelingen mellom slottene og negosiantene gikk også inn i en ny og uheldig spiral. Slottene solgte vinen til negosiantene, som i sin tur kjøpte til langt over skorsteinene, dels fordi 2009 var en god og attraktiv årgang, dels fordi de var engstelige for å bli avspist med små kvoter dersom de ikke tok ut allokasjonen i sin helhet. Gradvis begynte lagrene å fylles av årganger som var adskillig vanskeligere å selge enn 2009, og for i det hele tatt å flytte på noe av det, måtte de senke provisjonene til et slikt lavt nivå at mange solgte med for lav margin til å være bærekraftige i det lange løp, og i endel tilfeller gikk de med tap for i det hele tatt å kunne ha en omsetning.
I dag står det enda verre til. Markedet er dødt, folk har fulle kjellere, og negosiantene føler ikke lenger en forpliktelse eller lojalitet overfor slottene for å hente ut de tilbudte allokasjonene. De kjøper det de selger. Det er bare en vei ut av uføret, og som alltid handler det om prisene, reduserte priser. Slottene gjorde et tafatt forsøk med 20-30% nedgang for 2024-årgangen og med dårlig interesse som resultat. Det betyr hva det betyr, nedgangen var for liten i dagens vanskelige marked. De må ytterligere ned, trolig ned til halvering av prisene før kundene vil vise seg på døren igjen. For min egen del tenker jeg dette: Kjøper jeg slott X til 800 kr? Nei, 700 kr? Ikke snakk om, men hører jeg 400 kr kjenner jeg at kjøpelysten stiger, og det er slik markedet reflekterer nå. Hvorfor skal Bordeaux unngjelde hardere enn Burgund? Det er ulempen med å produsere mye vin i et fallende marked, og motsatt i et voksende marked. Akkurat nå er det en ulempe. Kombinasjon store volumer og for høye priser gjør ikke markedet enkelt for Bordeaux.
Det er det økonomiske bakteppet for den gode og kostbare 2022-årgangen som lanseres i november i spesialbutikkene (SU). Det er selvsagt lettere å selge en god årgang enn mindre gode, men det ligger mye modne årganger i Bordeaux hos negosiantene – 2014 er et godt eksempel – som kan kjøpes rimeligere enn 2022. Det er et stygt misforhold som gjør Bordeaux-markedet tungt for tiden. Ingen nå tror det lønner seg å kjøpe tidlig og dyrt, for venter du, får du vinen kastet etter deg på et senere tidspunkt. Selvsagt er ikke det sikkert, men det er tanken som slår inn. Det er ikke det minste rart at folk tenker at det ikke er nødvendig å kjøpe tidlig, for det er stadig mye vin til gode priser å få kjøpt fra vel ansette år som 2016, 2019 og 2020. Gudene må vite hvor Bordeaux har tenkt å prise den gode 2025-årgangen når tiden kommer? De har en flott årgang, men den kan ikke prises som en stor årgang i dagens marked. På tide å tenke seg om da, kanskje? Bordeaux må bryte mønsteret, vende spillet i deres favør. Men tør de? Vi får se i juni. Hvem tror de politiske og økonomiske realitetene i verden ser særlig lysere ut i juni 2026. Ingen. Normalt skal Bordeaux glede seg til en primeur i juni, en bra årgang å selge og en god kampanje, men egentlig tror jeg de gruer seg, for det må tas noen skremmende grep for å komme på offensiven i forhold til markedet. Noen kommer til å ta ubehagelige grep for sin egen del, men hva gjør alle slottene som ikke har det økonomiske handlingsrommet til å gjøre det? Bordeaux står ved et vanskelig veivalg. De kan ikke skyve problemene foran seg mye lenger.
Årgang 2022 er en stor årgang for røde viner i Bordeaux, det er det ingen tvil om. At den vil lanseres i Norge på et vanskelig økonomisk tidspunkt for verdensøkonomien; oppunder jul i 2025, kan ikke årgangen bebreides for. Da jeg var i Bordeaux i september for å vise frem og snakke om den nye boken, hadde jeg i forkant bedt om å få smake 2022 på eiendommer jeg var innom, og 2022 bekreftet årgangens høye kvalitet og dokumenterte samtidig at den har lukket seg siden jeg smakte årgangen sist. 2022 er en årgang med mye stofflighet og struktur og det kom ikke som en stor overraskelse at den har parkert for det jeg antar vil bli en lengre periode, i motsetning til den delikate og inviterende 2023-årgangen, som aldri vil stikke noe sted. 2022 er opplagt en årgang du vil ha i dypet av i kjelleren, hvis du har råd til å kjøpe den da, for billige er de ikke blitt. Jeg tipper det tar lang tid før Bordeaux kan prise seg på det nivået igjen. Dagens problemer i markedet lar seg ikke løse på kort tid. Det vil ta årevis før markedet fungerer igjen.