Opprinnelse: Bordeaux, Bordeaux Superieur
Importør: Taste of Symphony AS
Varenummer: 19453501
Pris: kr 200
Vinen har god tilgjengelighet og kan bestilles fra BU. Endel butikker har vinen, men vær også oppmerksom på at det kan være 2020 de har i hyllene i butikk selv om det står 2022 på nett. Årgangene overlapper i disse dager på samme varenummer og da kan det skje. Tryggest er det å bestille på nett for å få 2022.
Jeg skrev om vinen i årgang 2020 for ikke lenge siden, rett før jul, som noen av dere vil huske. Den solgte unna i rasende fart og importøren hadde sin fulle hyre med å hente opp nok vin. Jeg kjenner folkene bak eiendommen, og de har laget strålende vin i årgang 2022. Det har vært planen hele tiden å skrive nyhetsbrev om årgang 2022 når det ble klar. Nå er den det, årgang 2022 er i markedet i en årgang der store deler av Bordeaux leverer kvalitet på høyt nivå. Da jeg smakte den for få dager siden, slo det meg som nokså ubegripelig at vinen selger for 200 kr. Vi snakker tross alt om Norge nå og norske alkoholavgifter; dette er ikke vin fra Bulgaria, men Bordeaux. Hva er det med markedet som gjør at en slik kvalitet er å få til en pris av en øl? Jeg tviler på at mange av dere har vært i nærheten av slik kvalitet til 200 kr pr flaske i Norge. Det er spektakulært mye kvalitet for pengene, presisjonsfrukt, dybde, konsentrasjon og lengde, en fullblods østsidebordeaux i topp årgang. Hva er grunnen til at du får den kvaliteten til 200 kr? En hel del slår inn, lav appellasjon, Bordeaux Superior, vanskelige tider, en veldrevet eiendom og et kompetent team som vet hva de holder på med. Én kasse flott typeriktig bordeaux til 2400 kr?Ikke så mye å lure på? Om den kan drikkes nå? Absolutt og den vil holde seg godt i minst 10 år. Tenk på det mens jeg feier gjennom årgangen for å gi dere bakgrunnen for den høye kvaliteten.
2022 følger etter de varme årgangene 2018, 2019 og 2020. Kort sagt en historisk tørr, varm vår og sommer. Perioden mai inkludert august var de varmeste månedene siden 2009. Til gjengjeld var nattetemperaturene heller moderate, med temperaturer på i underkant av 20 grader, som gav vinstokkene tiltrengt pause fra de høye dagtemperaturene. I tillegg har vinstokken tilpasset seg et varmere klima, som ble veldig tydelig i 2022. Stilen på årgangen kom som en overraskelse, også for produsentene, og ikke minst for meg selv. Frukten plasserte seg på den rødlige siden, særlig på vestbredden. Tatt i betrakting de meteorologiske dataene for årgangen, var det mildt sagt et uventet utfall. Fra flaske har vinene beholdt samme uttrykket og skiller seg en hel del fra årgangene 2018 og 2020, som har et langt mørkere uttrykk på frukten. 2022-årgangen har en friskhet som flott uttrykker den stedegne karakteren. Frukten er sunn, midtpartiet har dybde og tanninene er modne og faste. Alkoholen ligget sympatisk i i spennet 13,5-14%, og enkelte litt høyere. Det aller meste av det beste rundt i Médoc og Pessoc-Léognan er i en uanstrengt og komfortabel balanse. I St.-Emilion og Pomerol er bildet mer variert. Merlot byr ikke uventet på utfordringer under så vidt varme klimatiske forhold; det er en drue som bygger mye sukker, og spesielt i Pomerol er det mye digert. Ukens vin har klart seg utmerket med 13,5% i alkohol og frukt som er sunn, frisk og rød. Den går et godt stykke utenpå 2020 til noen kroner opp i pris.
Det finnes mange dustete myter om Bordeaux, én av de mest seiglivede er at vinene alltid er kjempedyre og at det er middelaldrende til gamle menn med grått hår og høreapparat som er interessert i å kjøpe og drikke dem. Du skal være både uinformert og tilbakestående for å mene noe sånt i 2026. Det er endel viktige grunner til at prisene er som de er i Bordeaux for tiden. Det er langt fra lystige økonomiske tider i Bordeaux akkurat nå, og det blir det ikke på en lang stund heller. Problemene står i kø for tiden: Økonomisk tøffe og uforutsigbare tider både politisk og økonomisk, og derved sviktende markeder, og lite lukrative en primeur-kampanjer, og ingen ser slutten på elendigheten. Store eiendommer sliter med å betale regningene sine og må møte med finansinstitusjoner for å forsøke å holde hodet over vannet til markedene bedrer seg. Dagens krise er ikke utløst av nylige rystelser i markedet, den går dypere. Det er markedsutviklingen over tid som har ført oss dit vi står i 2026. Bordeaux står foran sine største økonomiske vanskeligheter siden 1930-tallet. Hva handler problemet om? Det det alltid handler om, misforhold mellom tilbud og etterspørsel, kort sagt om å selge vin. Det er for mye vin i markedet og den er priset for høyt.
Elendigheten startet tilbake i 2009, en årgang som solgte over forventningene og satte mange eiendommer på den tåpelige idéen at de nå var luxury brands og kunne prise seg så høyt som helst. Om noen synes at det høres ut som Burgund i dag, bekrefter jeg med glede akkurat det. De så ikke problemene med å distansere seg fra tidligere gode kunder, som da fikk kjøpe noe rimeligere dersom de manglet økonomi til følge prisene oppover. Markedsfordelingen mellom slottene og negosiantene gikk inn i en usunn spiral. Slottene solgte vinen til negosianter, som i sin tur kjøpte til langt over skorsteinen, dels fordi 2009 var en stor årgang og fordi de var blitt engstelige for å bli avspist med små kvoter dersom de ikke hentet ut hele fordelingen. Gradvis begynte lagrene å fylles med årganger som var vanskeligere å selge enn 2009, og for i det hele tatt å flytte på noe av det, måtte de senke provisjonene i en slik grad at mange solgte med for lav margin til å være økonomisk bærekraftige. I endel tilfeller solgte de med tap for i det hele tatt å kunne ha omsetning. I dag står det enda verre til. Markedet er dødt, folk har fulle kjellere, og negosiantene føler ikke lenger forpliktelse eller lojalitet overfor slottene for å hente ut tilbudte allokasjoner. Triste tider, men slike tider gir muligheter, for det som er dårlige tider for noen er bedre tider for andre. Bordeaux er et digert vinproduserende område. Utenfor de fasjonable kommunene og eiendommene produseres et hav vin av god kvalitet til lav pris. De er det enda verre stilt med og det kryr av små og lite ukjente eiendommer på begge sider av Gironde. Det paradoksale er at mens prisene er lave og fallende, har mange av dem aldri laget bedre vin enn nå, akkurat som Ch. Chapelle d’Aliénor, en eiendom på 52 hektar vinmark på kalk-og leirebasert jordsmonn og med druemiks 80% merlot og 20% cabernet franc i årgang 2022. Eiendommen er veldrevet fra vinmarksarbeidet til arbeidet i kjelleren, og vinen produseres av det kompetente teamet til Ch. la Gaffelière i Saint-Emilion, som i likhet med ukens vin eies av Domaines Comte de Malet Roquefort. Vinen gjæres på ståltank og overføres til eikefat for en periode på 10 måneder.
Sanselig sunn rød frukt i en høytidelig prosesjon. Jeg ser for meg kardinalene i skarlagenrøde kapper, et mondent seremonielt plagg, og jeg tenker på makt, høytid og lidenskapelighet, og forundres over all den seremonielle vellysten i en på papiret enkel bordeaux til 200 kr. Det er glansfull sødme og fedme i frukten, noe varmt og hengivent som kunne blitt tungt, men 2022 tryller på erfarent Bordeauxvis med den ellers varme merlotfrukten i solmodne år, og klarer i ubeskjedenhet å balansere fruktens ødselhet mot disiplinerende friskhet. Det er rødfrukt som stjeler showet; til og med merlot presterer rødt i 2022, for ikke å forglemme all energien som 20% cabernet franc stiller sjenerøst til rådighet og som fruktsødmen tvinner seg lekent rundt. Men det mest majestetiske ved prosesjonen er vektløsheten. Alt nulles ut i 2022, finner formen, ingenting stikker seg ut og gjør krav på uønsket og utilsiktet oppmerksomhet. Det røde blir aldri til en falmende rødhet, eller noe skingrende og støyende signalrødt, men varm og mykt glanset. Friskheten treffer, ikke påtrengende, sjenerende, for dette er en vin som skal balanseres i sinnet. Berøringen i munnen er sjenerøs, varm, vennlig og respektfull, den vet hvordan den skal glede. Tanninene er et fast håndtrykk som ikke trenger imponere, men som heller ikke vil glemmes. Kort sagt, en kultivert og dannet vin, båret frem av mennesker som vet å treffe spikeren på hodet. Ja, de vet hva de holder på med i Bordeaux, når naturen og druene tillater sånt. I 2022 gikk det fint.