Médoc
Importøren opplyser at det gode mengder vin i markedet.
Det er trøstesløse tilstander i og for Bordeaux for tiden. En primeur-kampanjen for årgang 2025 er nettopp avsluttet og utfallet ble ikke all verdens festlig, for å si det forsiktig. Jeg spiste middag med en fransk venn i vinbransjen, bosatt i Bordeaux, i andre uken av juni, og han kunne melde at markedet viste svært begrenset interesse for 2025-årgangen. Du synes kanskje at det er gamle nyheter, at du har hørt det før? Det har du, og langt på vei er det der problemet ligger. Markedet har vært på vei ned for Bordeaux lenge nå, og det fortsetter å falle, og det store spørsmålet er om det er fallhøyde igjen? Jeg har en mistanke om at vi nå har nådd et nivå i Bordeaux som gjør at hele markedet for forhåndssalg av en årgang, den såkalte en primeur-kampanjen, vil forvitre etter årets kampanje. Hvorfor akkurat nå? Hvorfor ikke i fjor, for to år siden? Et lite tilbakeblikk er nyttig og nødvendig her, og oppsummerer hvorfor krisen i dag er større enn for noen få år siden.
Etter covid-årgangene 2019 og 2020, der markedet var tilbakeholdent på grunn av den store økonomiske uvissheten forbundet med perioden, kjørte Bordeaux på med skyhøye priser for kvalitetsårgangen 2022, for så å buklande ubehagelig, først med 2023 og enda mer med den uvelkomne 2024-årgangen, som absolutt ingen vil ha noe med å gjøre. Prisingen av de to siste årgangene kunne forklares med at ingen av dem ble betraktet som attraktive, særlig gjaldt det da 2024. Men 2025 er med god grunn regnet som en stor årgang i Bordeaux, og da jeg besøkte området i september i fjor, var den alvorstunge gjennomgangstonen at 2025-kampanjen ville bli en briste eller bære for en primeur-kampanjer fremover, altså forhåndsselge en årgang med den begrunnelse at det på sikt vil lønne seg å kjøpe tidlig for å få den beste prisen. Det gjør det ikke.
Hvordan skal vi nå konkludere etter at 2025-kampanjen er avsluttet? For det første ser vi priskutt fra en rekke berømte eiendommer og for det andre at på tross av kvaliteten på årgangen har ikke priskuttene ført til sterk etterspørsel og derved det som kunne bidratt til en vellykket kampanje. Det viser at et ganske dramatisk misforhold mellom tilbud og etterspørselen i markedet. Dette er det begredelige og dramatiske bildet av den økonomiske hverdagen hos de store og mer kjente eiendommene i Bordeaux for tiden. Selv ikke store prisnedganger klarer å sette fart på markedet.
Men Bordeaux er så mye mer enn store og berømte eiendommer på vestre og høyre bredd. Det er gjerne det bildet vi får opp når vi lukker øynene og tenker på Médoc, Pessac-Léognan, Saint-Emilion og Pomerol. Men når du setter deg i bilen i Bordeaux for å kjøre nordover for å besøke en eiendom i Saint Estèphe, kjører du gjennom en rekke mindre fasjonable kommuner, og ikke minst ser du drøssevis av eiendommer og skilting til eiendommer som du garantert aldri har hørt om før. De ligger avgjort ikke på den best drenerte grusen i Médoc, med topp utsikt mot Gironde, og driftsbygningene er oftest svært beskjedne, og selv om de kan ha Ch. i navnet, er det sjelden bygningsmassen er noe annet og mer enn en enkel driftsbygning uten pretensjoner om storhet.
Vin fra eiendommer som disse, og det er fryktelig mange av dem, figurerer ikke i overskrifter, og de selges ikke en primeur via store salgskampanjer rettet mot verdensmarkedet. De lever og overlever, om de er flinke og heldige, i et marked som etterspør hederlig, godt laget Bordeaux til priser som gjør at de kan kjøpes og settes på bordet på det som er en alminnelig tirsdag et sted i verden. De har lite å sole seg i, ikke store navn, prektige slott, anmeldelser i viktige medier. Det eneste de har som har en verdi, er kvaliteten på arbeidet de gjør og det som er god kvalitet for lite penger, forhåpentligvis nok til at strevet kaster nok av seg til at en familie klarer å overleve.
Ukens vin er et godt eksempel på en vin som «ingen» har hørt om, som ikke kan ta seg godt betalt på grunn av kjent navn og omtaler i kjente nyhetsmedier. De lever i et annet marked, og klarer du å identifisere slike eiendommer, finner de som lager hederlig vin, er det her de gode kjøpene er i Bordeaux for tiden, vin du har lyst til å drikke og du har råd til å kjøpe. Jeg slår mer enn gjerne et slag for god og rimelig rød bordeaux fra eiendommer som opererer langt under radaren for den store internasjonale interessen. Ikke bare representerer de gode kjøp, om du klarer å finne frem til dem, men de beste av disse eiendommene har også fått et løft som et resultat av den globale oppvarmingen. Du finner som regel disse eiendommene i de mindre gunstige stedene i Bordeauxlandskapene, ofte i innlandet, et godt stykke bak Gironde, og de berømte klassifiserte eiendommene. Du ser de så vidt fra vinduet når du farer forbi på veien.
Jordsmonnet er sjelden all verdens godt drenert, andelen leire i jordsmonnet er vanligvis høyt. Merlotandelen er derfor ganske betydelig. Merlot trives i leire, og inntil nylig har modningen i disse innlandsområdene i Médoc beste fall vært sånn passe tilfredsstillende, og vinene har oftere enn det motsatte vært på den grønne siden, fruktsvake og tanniske. Men det er nye tider i Bordeaux med et varmere klima, og det gir bedre og mer moden frukt å jobbe med. Ukens vin er fra årgangen 2019, en årgang som gir medrivende og rik aromatikk, et sødmefullt midtparti, og godt moden tanninstruktur. Små eiendommer som dette i denne delen av Médoc klarte så godt som aldri å produsere den kvaliteten tidligere. Et varmere klima, bedre landbruk og arbeid har gitt andre og bedre betingelser å jobbe under. Vinene representerer mye kvalitet for pengene. Hvor i et kjent kvalitetsområde i vinverdenen finner du i dag slik kvalitet til 223 kroner? Dette smaker som en korrekt og pen rød bordeauxvin fra appellasjon Médoc, men med den store og avgjørende forskjellen at et varmere klima gir en fruktmodning og en kvalitet som var utenkelig for 20 år siden. Så det du får her er en kombinasjon av høyere kvalitet til en usedvanlig bra pris. De skulle helt sikker ønsket å ta seg bedre betalt for den, men det er et tøft marked, det slår ut. Ikke nok med at du får mye vin for pengene, og en vin som drikker godt. Den kan også lagres.
Ch. Saint-Christophe befinner seg i kommunen i Saint-Christophe-Médoc og eies Patrick Gillet. Etter Médoc-målestokk er eiendommen liten, totalt 19 hektar, og klassifisert som Cru Bourgeois. Vinmarken er beplantet med 60% merlot, 30% cabernet sauvignon, 5% cabernet franc og 5% petit verdot. Tilvirkingen er tradisjonell for området, vinen får 12 måneder på barriques før den tappes på flaske. I det hele tatt er det sparsomt med opplysninger å finne om eiendommen, som bekrefter disse mindre kjente og lite renommerte eiendommens relative obskuritet i et område der de store og kjente eiendommene tiltrekker seg all oppmerksomhet. Eiendommen har røtter tilbake til ca 1800. I de senere årene vært investert i eiendommen for å heve kvaliteten på vinen.
Det er noe tiltalende, for ikke å si beroligende, med klassisk Médoc-aromatikk, som sender meg tilbake i tid, til den gangen jeg begynte å kjøpe og smake vin, i den ene eller andre rekkefølgen, men med den avgjørende forskjellen at det var ikke slik disse mer beskjedne bordeauxvinene, gjerne i form av Vinmonopolets hjemmetapninger, klarte å levere i den siste halvdelen av 1970-tallet. Da pleide de å være syrlige og harde og langt oftere enn det motsatte skrinne og grønne. Denne gir ganske annerledes glede, og sødme. Åpner med tiltalende rik rød frukt, nesten fet, og gir medrivende glatt og fyldig sødmefull frukt med tiltalende preg av lær, hud og herreværelse, den gang det fantes sigarinnrøkte rom med chesterfieldmøblement, utluftet hvert femte år; en aromatisk patina av noe trygt, solid og uforanderlig, en tidsmarkør som i mitt hode konserverer tiden, og minner meg om at rød bordeaux klarer å fornye seg uten å miste sin særegne identitet. 2019 gjør en herlig jobb her, gir vinen et sødmefullt vellystig nærvær, uten å overdrive retningen. Alt er på plass, vinen leverer det den skal, forutsigbar, ubeskjemmet bordeaux, og kan settes på bordet til rødt kjøtt, rike gryter, saftige posteier og hva det måtte være. Så her mangler ingenting. Så takker den for følget med en liten knekk i nakken, et bukk, og en dannet tannisk påminnelse.