Ch. Siran 2022

I hjertet av Médoc, la oss for enkelhetens skyld kalle det strekket mellom Margaux og Saint-Estèphe, er det langt mellom de rimelige vinene. Det er å regne som kjerneområdet i Médoc. Mange med meg vil vel mene at det er det fremste kvalitetsområdet i verden for røde viner produsert i industriell skala, ikke bare noen flasker for å tilfredsstille folk med god kontakt på importørleddet, som for eksempel gjelder markedet for et område som Côte d’Or i Burgund. Fra sør til nord ligger de store kommunene Margaux, Saint-Julien, Pauillac og Saint-Estèphe. Langt de fleste eiendommene som ligger i de fire kommunene på mer eller mindre godt drenert grus; ikke alle gjør det, er berømte navn som de fleste med noe utviklet vininteresse kjenner godt til.

Den berømte klassifiseringen som fant sted i 1855, som ledd i å promotere vin fra Bordeaux i forbindelse med den store verdensutstillingen avholdt i Paris det samme året, ble basert på historiske markedspriser og handelshistorikk i perioden før 1855. Mange slott kom godt ut av det. De hadde laget bra vin i lang tid, de hadde godt omdømme, og de hadde etterspørsel fra utlandet, som ble regnet som viktig. For andre var det motsatt, de hadde ikke innfridd i samme grad, og kunne derfor havne et godt stykke ned på klassifiseringen fra 1 til 5 cru. Og noen falt ganske enkelt utenfor klassifiseringen i sin helhet. Ch. Siran, ukens vin, hørte til blant dem. På det tidspunktet klassifikasjonen ble gjort, var det naturlig nok ingen som kunne vite hvor viktig klassifikasjonen skulle bli i fremtiden; den var laget for et konkret formål. Hvordan kunne noen vite at klassifiseringen kunne bli avgjørende for omdømme og oppnådde priser langt frem i tid? 1855-klassifiseringen står så godt som uendret siden den ble laget, og det har vært vanlig å betrakte den som fasit for høy og lav kvalitet, særlig i Médoc, mens den i bunn og grunn er et historisk dokument som speilet kvalitet og markedet på et nokså vilkårlig tidspunkt i tid i 1855.

Ch. Siran har befunnet seg i et slags limbo eller ingenmannsland mellom på den ene siden å være situert i den fasjonable kommunen Margaux, sør i Médoc, og på andre siden ha en trist fredløs status all den stund eiendommen ikke har en privilegert plass i klassifikasjonen. Den nokså ugreie plasseringen har hatt konsekvenser for omdømmet siden langt færre kjenner til eiendommen, og ikke minst har prisen på slottets vin lidd under det. Ch. Siran er ikke eneste eiendom i kommunen som ikke er klassifisert; også et lite knippe andre slott har lidd samme ublide skjebnen; det kanskje mest kjente eksemplet er vel Ch. d’Angludet, men Ch. Siran er en bedre vin. Ikke nok med det, hadde klassifikasjonen funnet sted i dag, basert på kvaliteten på vinen her og nå, burde slottet hatt en plassering som 4 eller 5 cru. I praksis betyr det at slottet representerer noe av et røverkjøp. De har laget svært god vin i en årrekke, prisene er lave, og 2022, en stor årgang i Bordeaux, er særlig vellykket, et sjeldent godt kjøp til 514 kr. Du får cru classé-kvalitet til en pris rundt det halve av hva du skal betale for enkelte 4 eller 5 cru. Jeg har smakt slottets viner tilbake til slutten av 1950-tallet og 2022 er i helt i toppen, rød bordeaux på skyhøyt nivå fra en eiendom som produserer vin av en kvalitet som måler seg med langt høyere klassifisert vin. Det er ikke mange slike kjøp i Bordeaux i dag, dette er mye kvalitet for pengene.

Appellasjonen Margaux sør i Médoc er kvalitativt og stilmessig uensartet, i større grad enn for eksempel de to påfølgende appellasjonene i nord, Saint-Julien og Pauillac. Det er enklere å se mer ensartet kommunekarakter her, vinene har sensorisk sett adskillig flere felles trekk. Men i Margaux finnes flere uttrykk, fra det eterisk elegante, smidige og raffinerte, til jordlige, faste og robuste viner fra tyngre jordsmonnstyper der dreneringen er dårligere og vinkvaliteten varierer. I realiteten er det ganske få eiendommer i Margaux som tilhører den første tiltalende kategorien, og Ch. Siran er en av få. Eiendommen ligger nede mot Gironde langs Ile des Vaches og arealet beplantet vinmark, ca. 25 hektar, ligger i én blokk på en forhøyning rett over veien på oversiden av slottet der jordsmonnet er mer enn alminnelig homogent og bra drenert. Jeg er innom slottet hvert år og slår av en prat med sympatiske Édouard Miailhe, som har drevet slottet siden 2007, og faktisk bor på slottet, som hører til sjeldenhetene i dag. Familien har eid slottet siden 1859.

Jeg har kjøpt og fulgt vinene i flere tiår, og selv om kvaliteten har variert i perioder, har slottet alltid produsert vin på den raffinerte siden. Siden Édouard tok over har kvaliteten føket i været. Det har vært tatt en rekke grep ved eiendommen som forklarer kvalitetshevingen. Det handler dels om en oppgradering av kjelleren og utstyr, i tråd med det som skjer overalt i Bordeaux for tiden, men mest handler det om vinmarksarbeid, som er blitt mye mer presist. Seleksjonen av frukt er bedre, mer homogen, avkastningen er lavere, kjellerarbeidet er mer skånsomt enn før samtidig er det viktig å ivareta og utvikle slottets delikate, raffinerte og elegante stil. Frukten er sterkere enn tidligere, vinen fyller langt bedre ut i midten, og tanninene er raffinerte og modne.

Druemiks for 2022 er 53% merlot, 36% cabernet sauvignon og 11% petit verdot. Til Médoc å være er merlotandelen uvanlig høy, men ikke for Siran, som alltid bruker høy andel merlot, og som underbygger husstilen, der merlot bygger vinen i bredden og gir den et sødmefullt preg mens cabernet-andelen og petit verdot bidrar med struktur og krydret aromatikk. Det er også viktig å minne om at kvaliteten på merlot i Médoc i 2022 var av helt usedvanlig høy kvalitet. Jeg har aldri smakt en Siran der merlot-komponenten har hatt en sterkere kvalitativ innflytelse. Den relativt korte maserasjonstiden på 8-10 dager gjør at vinen får et mindre massivt og kompakt preg, som ikke er ønskelig for en delikat vin som Siran, og som den varme 2022-årgangen kunne ha gitt dersom maserasjonen hadde strukket ut i tid. Fatbruken er moderat, 30% ny eik er lav til Médoc å være for tiden og 12 mnd på fat sikrer at vinen ikke oppleves som påtrengende eiket. Vinen har en deilig sensorisk umiddelbarhet ved seg samtidig som den kan lagres i mange tiår.

Det er en opplevelse å stikke nesen ned i et glass fra et av de få slottene i Margaux som mest begavet representerer de mest raffinerte og eteriske kvalitetene i kommunen. Siran er et av få slott som kan veien dit. Det er en overdådig sanselig anistone i aromabildet, snirklete skrevet i skjønnskrift med kommunens mest virtuose pennesplitt, og den kommer fra 2022, lar seg aldri fremkalle dersom frukten ikke er fullt solmoden. Da reiser den seg villig, tett og parfymert, får meg til å tenke på den dekadente sødmefulle lukten av fioler, en glanset overdådighet av floral vellystighet. Frukten har en plysjkvalitet, noe luksuriøst fløyelsesaktig, varm avrundet, en taktil besettelse, og minner om at all den seremonielle sanseligheten må ta slutt ved at årgangens bestemte tanniske pekefinger demonstrerer at solmoden frukt alltid har en fast side, og det gir meg en protestantisk leksjon i at alt overskudd av sanselighet skal straffes, disiplineres. Jeg tenker på gymnastikklæreren min fra barneskolen som fortalte oss gutta at etter en varm dusj skulle vi avslutte med en kald avriving, noen sekunder under iskaldt vann, for å slukke lystene. Kanskje hadde han rett, Knutsen; det var det han het, etter den søte kløe melder tanninene seg. Eller kanskje fikk han ikke rett? For riktignok er tanninene store, men de er sødmefulle og modne.