Opprinnelse: IGP Côtes Catalanes, Roussillon
Importør: Vinarius
Varenummer: 14214901
Pris: kr 229,90
Importøren opplyser om god tilgjengelighet, og et større parti er dessuten på vei inn. Det ligger noe vin i butikkene, men den er lett tilgjengelig for bestilling i Bestillingsutvalget (BU)
Jeg skal slå et slag for Languedoc-Roussillon. Det blir ikke siste gangen heller, det kan jeg love. Languedoc-Roussillon er et digert vinområde og strekker seg fra Nimes i øst til spanskegrensen i vest, der ukens vin har sin opprinnelse i Roussillon. Det er mye aktivitet her for tiden og regionen fortjener oppmerksomhet. Mange av de beste kjøpene i Frankrike målt i kvalitet og pris, kommer fra Languedoc-Roussillon. I Norge får området forbausende lite presse. Synet er stadig at de røde er alkoholiske, svære og kompakte mens de hvite er gule og ufriske. Selvsagt finnes det sånn vin, men det er langt fra kvaliteten og stilen på det beste som kommer fra området i dag.
Historisk har Languedoc-Roussillon vært styrt av massivt kooperativvelde og svak til likegyldig vinkvalitet. Det er stadig den minst utviklede vinregionen i Frankrike, men området er i endring og er tilflytningsområde for folk som vil starte uten for store investeringskostnader. Det er lett å få kjøpt godt land med eller uten vinstokker til en brøkdel av prisen de må regne med å betale i etablerte regioner. Det tiltrekker seg én type mennesker, folk med entreprenørånd og en solid porsjon tålmodighet, og evne til å planlegge for et uvisst resultat frem i tid. Det passer ikke alle.
Languedoc-Roussillon er et uoversiktlig område med stor stilvariasjon på vinene. Joda, vi finner digre røde med ubeskjeden fruktighet og munnfølelse og vi finner også lysere og friskere røde fra høytliggende ventilerte vinmarker på 400-500 meter et stykke inn fra kyststripen, ca. 30 minutter fra Montpellier, og i økende grad forbausende friske hvitviner. Og selvsagt alt midt mellom.
Languedoc-Roussillon har et tørt og varmt Middelhavsklima og er således egnet for økologisk landbruk. Det er få plantesykdommer å snakke om, og det hjelper at lokale vinder; Tramontane er én av flere, og de har ulike lokale navn, tørker opp vinmarkene og holder druene friske og sunne.
Jeg har reist endel i området i de senere årene og har et godt bilde av kvalitetsfaktorene. De kystnære lavtliggende områdene er rystet av den globale oppvarmingen. Jeg har slitt meg gjennom flere smakinger der så godt som alle de røde har hatt – minst – 15 % i alkohol, en usjarmerende utmattende stil. Det er ikke viner jeg orker å drikke, de er best anvendt medisinsk, som anestesi, bedøvelse, men der har vi strengt tatt bedre medikamenter til rådighet for tiden.
Hvor finner vi den beste kvaliteten i Languedoc-Roussillon? Vi må innover i landet og i høyden for å finne tempererte og ventilerte forhold egnet for produksjon av kvalitet, steder som Pic Saint-Loup, Terrasses du Larzac, Faugères, Saint-Chinian, Collioure og utvalgte områder i Corbières.
Languedoc-Roussillon er historisk sett et rødvinsområde. 70 % av produksjonen er stadig rød, resten fordeler seg på 20 % hvitvin og 10 % rosé. I de senere årene har hvitvinsproduksjonen vært voksende. Det skyldes at drikkemønsteret lokalt, ellers i Frankrike og i eksportmarkedene dreier i lettere retning og at kvaliteten er blitt bemerkelsesverdig mye bedre de senere årene.
Ukens vin – Lafage Centenaire Vieilles Vignes 2024 – er hvit. De færreste drikker hvitvin fra Languedoc-Roussillon, og instinktivt fordomsfulle som de fleste av oss er, tror vi at i et så varmt og tørt område må hvitvinen bli svær, gul, ufrisk og alkoholisk? De finnes, men tiden er ute for den type vin. Så hva har skjedd som har bidratt til å øke kvaliteten hvitvinene? En hel de faktisk.
Produsentene ser etter høyt beliggende områder, gjerne nordvendte og kystnære åssider med god ventilering når de skal anlegge nye vinmarker. Det plantes riktig druemateriale på korrekt jordsmonn og avlingene holdes lave for å gi bedre konsentrasjon. I vinmarkene jobbes det mye etter økologiske og biodynamiske prinsipper. I områder med mye regn og fuktighet kan det være krevende å jobbe bærekraftig, men i et tørt og varmt klima som i Languedoc-Roussillon, som i tillegg er velsignet med mye og sterke vinder, er det en så godt som problemfri tilnærming til det vitikulturelle arbeidet. I kjellerne presses druene presist og temperaturkontrollerte ståltanker gir sunnere og bedre frukt å foredle videre. Intelligent bruk av bunnfallskontakt gir vinene bredde, dybde og høyere aromatisk kompleksitet. I den grad eikefat anvendes i produksjonen, er den beskjeden og forsiktig brukt. Kort oppsummert, sånn blir det adskillig mer vellykket hvitvin av.
Ukens hvite fra Côtres Catalanes, på grensen til Spania, og signert Famille Lafage, er laget på 100 år gamle vinstokker. Familien har produsert vin i disse områdene i nærmere 200 år nå. Eiendommen omfatter 36 hektar i områdene Perpignan, Canet og Maury og strekker seg fra kystnære områder til de laveste åsene i Pyreneene. Druematerialet for ukens vin dyrkes i Canet en Roussillon og fra vinmarker rett over kystlinjen. Druemiksen er 40 % grenache blanc, 40 % grenache gris og 20 % rousanne. Utbyttet er lavt, ca. 30 hektoliter pr. hektar, som er normalt for gamle vinmarker. 30 % fermenteres i nye franske eikefat med ukentlig omrøring av bunnfallet mens de øvrige 70 % gjæres i stål med fire måneder på bunnfallet før vinen blandes og tappes.
Avdempet duft i retning gulgrønn melon, anis og fennikel. Ingen av de tre brukte druene anses som aromatiske; rousanne er den mest aromatiske av de tre. Et raffinert innslag av sjøbris, tang og tare og saltaktig mineralitet gjør at vinen oppleves seriøs og kompleks, imponerende gjort i betraktning prisen. Frisk og livlig vin i munnen med smart tilpasset fedme som gjør den veldig matanvendelig. Det er en sånn vin du kan sette på bordet til hva det skal være av fisk, sjømat og skjell, og den kommer til og med til å fikse årets første høstkrabbe takket være den avdempede aromatikken og den tiltalende fedmen. Den særnorske chardonnayavhengigheten, som strengt tatt ikke handler om annet enn minst mulig aromatikk og noe fedme, har her en seriøs utfordrer. Jeg kjenner chardonnayhusholdninger der vinen har konket ut husdruen på rekordtid. Det høres kanskje ikke ut som et drepende godt salgsargument, men denne skal det godt gjøres å gå lei av. Og så den prisen da! Det eneste som er problemet med den, er at den er så lav at folk tenker at da kan ikke vinen være all verden. Mistenksomhet har sine gode sider, men ikke i dette tilfellet. Jeg har smakt vinen i de årgangene den har vært å få i Norge, og 2024 er så langt best av dem.