Opprinnelse: Dao, Portugal
Importør: Swirl Wines
Varenummer: 16653901
Pris: kr 299,90
Vinen har brukbar tilgjengelighet og kan bestilles i BU.
Vi har lite vinproduksjon i Norge, og godt er det. Får vi klimatiske forhold gode nok til det, er jeg redd de klimatiske forholdene sørover i Europa er langt mer bekymringsfulle enn de er nå i dag.
Typisk for folk som bor i vinregioner, er at de drikker områdets viner, det er enklest og det har de alltid gjort, og kanskje særlig tilbake i tid da kommunikasjonene var dårligere og folk reise lite eller ingenting. Når vi reiser i vinregioner i dag, er det stadig slik at vinene på restaurantene og i butikkene for en stor del er lokale viner, druer og produsenter. Jeg synes det er en god ting. Når jeg fra tid til annen får en sms fra en som vil ha råd om en fransk vin på kartet når han er i Friuli, kjenner jeg at jeg blir oppgitt. Fyren kan da vel drikke de lokale vinene? Hva er bedre enn det og hva passer bedre til den lokale maten? Men noen tenker ikke sånn, de ser etter hvite burgundere i Lazio. For noen skal drikke det de pleier uansett hvor de befinner seg i verden. Så unødvendig.
Men for oss i Norge er det annerledes, vi bor ikke i et vinproduserende land og står fritt til å velge uten å ha et stort lokalt vinutvalg fra Østfold å fråtse i. La oss ta hvitvin. Hva er det vi drikker i Norge? Statistisk drikker vi store mengder tørr tysk riesling og ikke minst skvalper vi i oss masse chardonnay. Spesielt vinfolk klarer knapt å drikke eller prøve noe annet enn det de pleier å drikke, riesling og chardonnay, riesling og chardonnay osv. Sånn forløper det norske vinlivet. Det finnes ca. 600 grønne druesorter og da er det vel ikke for mye forlangt at vi kjenner til seks? Vingurus nyhetsbrev har ingen prinsipielle motforestillinger mot de nevnte druene, men helst vil jeg at dere skal ut av komfortsonen for å prøve noe nytt og annerledes. Det er interesse- og intelligensutvidende og før du vet ordet av det har du funnet noe nytt, annerledes interessant?
Hørt om encruzado? Nei, tenkte meg det. Det er du i så fall ikke alene om i Norge. Encruzado blir gjerne regnet som Portugals mest interessante hvitvinsdrue. Den viser spesielt til gode resultater i Dao, en sterkt underpriset og undervurdert vinregion i den nordlige delen av Portugal. Regionen ligger skjermet for Atlanterhavets fuktighet og varmen fra Douro takket være fjell som omkranser området. Dao har et kontinentalt til kjølig klima med kalde vintre og varme og tørre somre. De beste vinmarkene ligger høyt, ofte mellom 400 og 700 meter, og det gir kjølige netter og en vinstil med høy friskhet, tilsvarende avdempet fruktighet og ofte med et moderat alkoholnivå, som er behagelig i våre dager.
Historisk sett har Dao vært ansett som et rødvinsområde, men i de senere årene har hvitvinene fått større oppmerksomhet, men ikke mer enn at regionens kvalitativt beste grønne drue, encruzado, stadig beveger seg langt under radaren for et norsk vinpublikum. Jeg kjenner i høyden tre vinmennesker i Norge som har en idé om hva en encruzado er, og jeg har derfor håp om at ukens nyhetsbrev skal få endel av abonnentene interessert i å snuse på noe nytt.
Encruzado kommer i flere variasjoner og kvaliteter, avhengig av forskjellige forhold, vokseplass, høydemeter, geologi og produksjonsmåte, på lik linje med andre druer. Det som slår meg ved encruzado er at den kommer særlig godt til sin rett fra høyt beliggende vinmarker på granitt. Det ekstremt næringsfattige jordsmonnet i kombinasjon med kjølig klima og godt ventilerte vinmarker gir en skarp og subtilt egenartet kvalitet der intensiteten kommer innenfra, fra vokseplassen. Mest interessant er encruzado med kombinasjon av høytliggende vinmarker plantet på granitt.
Taboadella holder til i Silva de Cima i Satao og drives av Amorim-familien, som har hatt interesser i vin- og korkindustrien tilbake til 1870. 42 hektar vinmark ligger på et platå mellom Vale do Pereiro og Vale do Sequeiro ved foten av fjellkjeden Serra da Estrela. Jordsmonnet er svært næringsfattig og består hovedsakelig av kvarts og granitt, med hovedvekt på siste type. Typisk for hvitvinene fra eiendommen er at de er det motsatte av fruktekspressive. De er subtile, kjølige, intense og mineralske uten å oppleves anemiske, slanke og enkle av den grunn. I et varmere klima der fruktekspressivitet og tropiske frukt i stadig større grad er den nye normalen, representer Taboadellas hvitviner noe forlokkende friskt, delikat og annerledes interessant.
Åpner reservert kjølig med en tiltalende miks av gul og mest grønn melon med underliggende fennikeltoner, som har nær sammenheng med at vinmarkene ligger på ca. 530 meter og gir fruktmodning som antyder mer enn fastslår, derav det delikate, avdempede uttrykket. Det er sjømineralske elementer he ogsår, noe kaldt og forblåst som gir en syrlig skarphet og skaper en interesse for å grave dypere i aromatikken for å finne ut av hvordan den kommer til uttrykk. Jordsmonnet er granitt og det er nå det begynner å bli virkelig interessant. Granitten er hard og næringsfattig, druene får lite eller ingen hjelp til å legge på seg aromatisk fedme og tyngde. Det er ikke spor av noe tropisk i vinen, ikke noe fruktekspressivt tydelig eller overtydelig. Vinen har en fascinerende ren karakter, noe tilbaketrukket antydende, og har vekt uten fedme og høy aromatisk renhet og tydelig saltaktig mineralitet. Syrligheten er høy, teksturen markant lineær og aromatikken går gradvis i retning av knust stein og røyk. Skarpheten er ikke skrinn, vinen har 13,5 % alkohol, har god fedme og høy konsentrasjon. Den har ganske enkelt det vi fant i chablis i gamle dager, høy friskhet, god intensitet og en sterk indre munnfølelse. Det er en fascinerende skapning, og jeg klarer ikke å kle den av og feie den ut av hodet, men blir sittende tålmodig undrende og snurre på glasset for å prøve å fange den inn. Den er samtidig lett å overse fordi subtiliteten krever at du tar deg tid. Den har mye av det vi tidligere likte å si om en vin at den var som å suge på en stein. I den globale oppvarmingens tidsalder sliter vi med fruktekspressive viner med tropisk overtydelig fruktaromatikk, og det er i min verden ofte dørgende kjedelig. Her får du vin du må legge arbeid i for å bli kjent med. Som ekstra bonus får du en himla god fisk- og skalldyrvin med tilnærmet grenseløs anvendelighet. Den er verdt hver krone så kjøp noen flasker. De av dere som fant et hjem i den hvite Teneriffe-vinen for en tid siden, vil trolig like den godt.