Opprinnelse: DOC Sicilia
Importør: Vinetum
Varenummer: 1688901
Pris: kr 275
Vinen er lite tilgjengelig i markedet og skal bestilles via bestillingsutvalget. Importøren har vin på lager så ingen grunn til angst og bekymring. 2024 er dessuten på vei inn til Norge i september.
La meg starte nyhetsbrevet med en innrømmelse. Jeg kjøper og drikker mye italiensk hvitvin, mer enn de aller fleste, og trolig adskillig mer – og av høyere kvalitet – enn vininteresserte italienere.
Det er det grunner til. Den kvalitative utviklingen av italiensk hvitvin de siste ti årene har vært formidabel. Mye spiller inn, større selvtillit på vegne av lokale druer, forbedret vitikultur, presis kjellerteknologi og evne til å bruke den, og stedvis også gevinst av den globale oppvarmingen.
Italia er historisk et rødvinsland og har vist begrenset interesse for hvitvin. Den tiden er over for godt. Italiensk hvitvin, de som flinke folk lager med flid og respekt, er av historisk høy kvalitet.
Hva med oss nordmenn? Drikker vi dem? Tja, ikke i det omfanget som vi burde gjøre. Norske forbrukere får lite hjelp, det finnes knapt stemmer her oppe som applauderer italiensk hvitvin. Jeg har ikke sett én anbefaling av italiensk hvitvin som har fått meg til å tenke at den skal jeg kjøpe. Motsatt, det formelig kryr av tørr tysk riesling og hvite burgundere som løftes frem. Jeg kan garantere at jeg skal gi dere alt det dere trenger for å finne frem til gode hvite italienere. De fleste av dem har sympatisk prispunkt, det er normalt masse kvalitet å finne godt under 400 kr.
Grillo ja. Alle som har feriert et eller annet sted på Sicilia, har på et tidspunkt drukket grillo. En stedegen siciliansk drue, og selv om det finnes grillo plantet i Puglia, snakker den siciliansk. Desto merkeligere er det da at den ikke har en lang ærverdig historie i den sicilianske kulturen? Vi skal slite - trolig forgjeves - med å finne historikk som tar druen lenger tilbake enn 1880, og selv om det er lenge i et ungt land som Norge, er det å regne som 10 minutter i Italia. I og med at alle turister på Sicilia – på et tidspunkt – har konsumert en eller flere flasker grillo, er det derfor nærliggende å spørre om noen husker hva som kjennetegner grillo, som husker lukt og smak? Nei, tenkte vel det. Så da er den typisk italiensk feriehvitvinsforglemmelig? Nei, den er ikke det.
Så, «where’s the beef», som amerikanerne sier. Hva er poenget med en god flaske siciliansk grillo? Fordi den er en multitasker av guds nåde, som får jobben gjort raskt og effektivt uten å gjøre et stort nummer ut av det. En god grillo – ukens vin Grillo Cavallo delle Fate 2023 Tasca d’Almerita – er selvsikker komfortabel, trygg som bare det. Grillo vet den lykkes med det den skal. Og det er? Jobben består i å levere topp på uinnskrenket matanvendelighet. Det betyr ikke det samme som at god grillo er en nøytral hvitvin som fungerer og forsvinner i samme slurken.
Sånn var det ikke for ti år siden. Dagens utgaver er mer vellykkede og vellagede. Moderne vitikultur og vinmaking har tatt grillo til et høyere nivå enn for noen år siden. Helt kort, ved å beskytte druene mot nådeløs solbestråling, som skader de delikate aromaene i drueskallet, og praktisere en vinifikasjon på den forsiktig reduktive siden, får vinen et mer presist og raffinert uttrykk. Noen måneders oppbevaring på bunnfallet bygger vinen i bredde og dybde og gir god fedme. En sånn vin svinger seg elegant virtuost rundt og takler hva som helst, skalldyr, grillet fisk, salater, alle slags grønnsaksretter og det du ellers klarer å finne i en italiensk meny. Er det noen som ikke har lyst til å sette ukens vin på bordet for den gjenværende del av sommeren?
Det er noe faglig usikkerhet knyttet til opprinnelsen for grillo og det er også litt uenighet. Men Tasca d’Almeritas syn – som er utbredt – er at grillo er en krysning av catarratto og zibibbo. Det klarer seg for meg. Druene til Tasca d’Almeritas grillo kommer fra to vinmarker, Sant’Anna og Piana Case Vecchie. Druematerialet plukkes to runder, en andel plukkes tidlig for å gi grunnlag for frisk saltaktig mineralitet mens andre halvdel høstes for å bygge vinen i bredde med dypere frukt og bedre stofflighet. Vinmarkene ligger relativt høyt - på ca. 500 meter - og det gir en bra ventilering. Alkoholgjæring skjer i stål. Vinen gjennomgår ikke malolaktisk gjæring for å beholde friskheten. Deretter ligger vinen på bunnfallet i fire måneder for kompleksitet, dybde og fedme.
Tiltalende duft av syltet limezest, grønn melon, fennikel og sjømineralsk preg, tenk tang og tare. Freidig inviterende åpen i munnen, inkluderende som bare det med plass til både det lette og dype. Anvendelig som bare grillo kan være, takler det meste som kan tenkes å dukke opp, fisk, skalldyr, vin til blekkspruten på grillen, fikser mozzarella og burrata og feier over alskens salater og lyse kjøttretter. Sånn var ikke grillo før i tiden, det skal jeg love. Den kunne bli slitent spinkel etter tre måneder i flaske. Denne er ungdommelig og robust i frukten, med kledelig fedme som leker seg med seriøsitet. Salt i utgangen med en lett bitterhet gjør at jeg tenker på grønn oliven.