Det er tøffe tak i Bordeaux for tiden. De av dere som har lest nyhetsbrevene en stund har fått med dere hvorfor markedssituasjonen er vanskelig. Kort oppsummert handler det om mye, sviktende etterspørsel, globale endringer i drikkemønsteret, en mer eller mindre begrunnet oppfatning at bordeaux er dyrt, betydelige lagre med usolgt vin ved slottene såvel som hos negosiantene og svekkelse av eksporten til flere markeder, der tollsatsene for USA og det sviktende markedet i Østen er de viktigste. Alt treffer Bordeaux samtidig. Regionen står overfor den største krisen siden 1930-tallet. Det er ikke uten videre lett å se en lysning i nær fremtid, snarere det motsatte. Folk jeg kjenner i Bordeaux stålsetter seg, innser at det vil ta tid før de kommer over kneiken, hvis de i det hele tatt gjør det uten at regionen tar ubotelig skade av det. Alle prøver å se fremover, mens likviditetsproblemene tårner seg opp. Mange slott sliter med å betale regningene, og store og kjente eiendommer er i samtaler med bankene sine. Det gjør heller ikke situasjonen bedre at forholdet mellom slottene og negosiantene er blitt komplisert. Samhandlingen her er blitt vanskelig, negosiantene kjøper ikke mer vin enn de klarer å flytte, og det er i det store økonomiske bildet for lite vin til at slottene får inntektsstrømmen de trenger. I det markedet er det enkelte årganger som får skikkelig juling, og en årgang som 2023 er blant dem. Den er ikke en såkalt “stor”, varm og solmoden årgang med høy alkohol, men er friskere, har flott frukt, imøtekommende smidig munnfølelse, delikate tanniner og super anvendelighet.
Men et vanskelig marked er også et marked, det gjelder bare å få øye på mulighetene der. Alt handler om pris, korrekt pris for riktig kvalitet. Folk slutter ikke å drikke vin selv om den globale etterspørselen faller, drikkemønsteret endrer seg og kanskje heller ikke favoriserer en type vin som folk mer eller mindre berettiget anser som kraftig, dyr og utidsmessig lagringskrevende. Likevel er det slik at blir folk tilbudt en klassisk rød bordeaux til det de vurderer som god pris, slår de til som bare det. Jo, folk vil stadig drikke bordeaux, men vil helst ikke betale all verden.
Det slår meg at mange ikke har fått med seg at moderne bordeaux kan drikkes ung. Men har de fått det med seg så tror de liksom ikke på det, de tror det er et sleipt markedsføringstriks. Jeg kan bekrefte at det er det ikke. Og ikke nok med det, moderne bordeaux kan ikke bare drikkes unge de tåler til og med å lagres uten at det begrenser den tidlige imøtekommenheten. Andre igjen vil at bordeaux kan drikkes rett fra springen, men vil også ha en vin som kan lagres lenge som helst. Det blir som å søke etter en ny arbeidstaker rett fra skolebenken med mye erfaring. Finnes det? Nei. Finnes sånn vin i Bordeaux? Ja, absolutt. Og ikke bare finnes det, moderne bordeaux har kvalitetene til å gi utbytte ved tidlig konsum og evne til å ligge lenge i kjelleren. Det beste av to verdener altså. Jada. Hvorfor? Det handler om en god miks av global oppvarming, og frukten er langt mer moden og åpen enn tidligere; vinene er inviterende og imøtekommende, og de er produsert for tidligere konsum. Jeg synes Bordeauxmarkedet har kommunisert det dårlig.
Jeg har bankende hjerte for Bordeaux, byen, vinene, menneskene, og har mange venner der. Det er alltid en glede å komme tilbake til byen. I de mange årene jeg jobbet med spesialutvalget var jeg hyppig på plass i Bordeaux. Jeg har fulgt en rekke eiendommer over mange år; de fleste som teller på begge sidene av Gironde. Over denne lange perioden er det få eiendommer som ikke har endrer seg til det bedre eller verre, og det kan være mange grunner til det. Det er knapt ett berømt slott i Médoc som ikke har vært gjennom en eller flere perioder med svakere til ordinær kvalitet. Heller ikke de store navnene har gått klar av nedturene. Alle de store navnene? Absolutt, uten unntak. En nedgangsperiode kan vare i kort eller lang tid. Det varierer. Men samtidig vet vi at på et tidspunkt vil kvaliteten være oppe igjen, og oftest skjer det ved et eierskifte, eller ved at nye folk kommer til og får eiendommen på bena igjen. Det er bare å iverksette alle tiltakene som skal til. Tenk på Ch. Margaux, de var nede for telling fra tidlig 1960-tallet og helt frem til 1978. En slik snuoperasjon kan gå raskt, noen ganger fra det ene året til det neste dersom vinmarkene har vært holdt i riktig stand og produksjonsfasilitetene holder høy teknologisk standard og folk kan bruke dem. Andre ganger tar det tid å få en gammel storhet på bena, alt trenger modernisering.
Den historien omfatter dagens produsent, Ch. Giscours i samme kommunen, Margaux. Slottet hadde en flott periode frem til ca. 1980, og laget det jeg stadig synes er kommunens beste vin i flere årganger. Så gikk slottet inn i en mildt sagt vanskelig periode som skulle vare lenge. Den nederlandske forretningsmannen Eric Albada Jelgersma store kjøpte deler av vinmarkene i svak forfatning i 1995 og et svært kostbart restaureringsarbeid ble satt i gang for å få eiendommen og vinmarkene i stand til å produsere høy kvalitet, og det var ikke gjort over natten. Det gjorde ikke saken enklere at de også hadde kjøpt opp naboeiendommen Ch. du Tertre, og den hadde et like betydelig rehabiliteringsbehov. Det endte med at de kvittet seg av med du Ch. Tertre, og la alle ressursene i Ch. Giscours. Alt måtte oppgraderes, vinmarkene, beslutningene rundt vinkvalitet, investeringene i vineriet, det hele måtte tenkes på nytt og samordnes. Det er der vi omsider står i dag. Alexander van Beek har drevet eiendommen frem til dagens standard med målrettet plan. Som den intelligente og driftige mannen han er, overlates ikke noe til tilfeldighetene. Da jeg traff ham i 2010, var slottet i ferd med å komme ut av limbo. Det skulle imidlertid ta flere år før ting var på plass. Alt var ikke på stell før årgang 2019, med 2022 som en foreløpig topp. I årene mellom 1995 og 2020 ble det arbeidet klokt og målrettet for å få den gamle storheten til å levere igjen.
Når Haut-Médoc Giscours har vist så markant kvalitetsheving de senere årene, er det resultatet av det samme kvalitetsarbeidet som preget Ch. Giscours. Ifølge Alexander van Beek er det de samme folkene med de samme ambisjonene og prioriteringene i vinmarkene og i kjellerne som har løftet både ukens vin og grand vin, og det viser hva det er mulig å få til også i noe kjøligere vinmarker med mindre drenert grus og mer leire. Det har vært arbeidet mye med kvaliteten på frukten, å bygge den så rød og klar som mulig, og slipte til tanninene ved hjelp av forsiktigere ekstraksjon, som gir en mer delikat og harmonisk struktur. I en appellasjon som Haut-Medóc er det viktig å arbeide mot de faste tanninene, som det er flust av der, og som historisk sett har vært kommunekarakter for appellasjonen. Haut-Médoc Giscours er en intelligent komponert vin som har drar nytte av kompetansen ved Ch. Giscours. Mange forhold bidrar til kvalitet. Arbeidet i vinmarkene har aldri vært bedre og grundigere. Det har vært brukt mye ressurser på å kartlegge vinmarkene for å kunne ha grunnlag for å være mest mulig presis når det gjelder å velge riktig druer for korrekt jordsmonn. Vinmarkene er delt i parseller, og hver parsell plukkes for seg når modningen er korrekt. Det varierer fra parsell til parsell, og plukkingen kan strekke seg over uker for å treffe modningen, om været tillater det sent i september og de første par uker av oktober.
Kvaliteten på frukten har aldri vært bedre. Kjellerne er bygget for parsellsvis vinifikasjon. Hver parsell i vinmarkene har sine beholdere, som betyr at hver tank vurderes for seg sett i forhold til hvordan materialet skal brukes. Den muligheten fantes ikke for få år siden. Det er en presisjon som ikke fantes tidligere. Når den er ukens vin, er det ikke flere grunner til det. Ch. Giscours har omsider kommet på bena etter en svak periode. De lager sin beste vin på noen tiår. Ukens vin trekker veksler på det. For det er de samme folkene som står bak Ch. Giscours og Haut-Médoc Giscours. Begge viner lages på den samme omsorgsfulle måten. Dette er Haut-Médoc, og selv om den ligger klint opp til kommunegrensen for Margaux, er det stadig Haut-Médoc. Det legger begrensninger på hva slottet kan ta seg betalt for vinen. 2023 er et Basiskjøp og ble kjøpt inn i steinhard priskonkurranse, og 360 kr er et flott kjøp til pris, og svært mye Médoc for pengene.
Haut-Médoc Giscours er produsert fra vinmarker Ch. Giscours eier rett over kommunegrensen fra Margaux. Arealet er på rundt 60 hektar og vinmarkene er gamle og veldrevne. Druemiksen for årgangen 2023 er 56% cabernet sauvignon, 34% merlot og 10% cabernet franc. Cabernet franc modner sent med en rød fruktig kjerne, og når en så fremragende konsulent som Thomas Duclot tillater en såvidt høy andel cabernet franc å slippe til i druemiksen i 2023, garanterer det kvalitet. Vinen er gjæret i stål og betong med påfølgende 12 måneder i små eikefat før tapping på flaske.
Det er en vin som beveger seg sømløst i spennet mellom rød og mørkere frukt, og trives der, i samsvar med 2023-årgangens karakter, og den lykkes i å treffe balansen mellom en energisk vertikal forfinelse i glatt og smidig rødlig fruktighet samtidig som vinen aldri er i nærheten av skrinn, slik klassiske årganger var i Bordeaux for noen tiår siden, og der tankene mine gikk til rosmarin og grønne plantedeler. Men der denne vinen for ti år siden hadde lidd et grønn havari, folder 2023 seg ut i mørkere drakt og legger seg saftig, delikat og sødmefullt i horisontalen. Strukturen er et lite mesterverk, som jeg tilskriver overlegen kontroll av modningen i vinmarken, for å treffe korrekt plukketidspunkt, og så er det umulig å ikke ta av seg hatten av for Thomas Duclot, min favoritt blant vinkonsulentene i Bordeaux i dag, og han er en mester når det kommer til trylle frem kvalitetsfrukt av rødt fornemt slag, til og med fra dette krevende jordsmonnet, og tanninkvaliteten da, der han viser hvorfor han er så skattet og ønsket av alle oppdragsgivere. Det er her magien ligger, en sjelden fortrolighet med hvordan han temmer og beholder strukturen. Hemmeligheten ligger i forståelsen av tanninene i Haut-Médoc, det er adressen, den beholder han, skal han beholde, men han knar og vender på den, som en baker med en deig, og klarer å skape struktur som både peker mot Haut-Médoc og destillerer ut de mest subtile egenskapene. Slik arbeider altså en mester i faget, en som kan territoriet innenfra, som vet hva som er mulig. Unn deg noen flasker her, og gjør deg noen tanker rundt hvordan det er å komponere en slik vin.