Opprinnelse: Münster-Sarmsheim, Nahe
Importør: Blend Wines
Varenummer: 7405001
Pris: kr 389,90
Tilgjengelighet: Bestillingsutvalget
Importøren informerer at det er godt med vin i markedet.
Det er verdt å reflektere over historien til tørr tysk riesling. Mange tror vintypen har vært der en evighet, men det er langt fra tilfellet. Det er heller motsatt. De første tørre rieslingene i stilen vi kjenner som Grosses Gewächs, dukket opp i det norske markedet fra og med 2001-årgangen, som også er året da betegnelsen offisielt kom i bruk (oftest forkortet til GG), for så virkelig å etablere seg i Norge fra og med 2004-årgangen. Siden den gang for mer enn 20 år siden har vintypen i alle dens avskygninger og ulike uttrykk ikke sett seg tilbake. I ettertid var det kanskje noe overraskende at nyheten falt så til de grader i smak hos tidens journalister, inkludert meg selv, og det skjedde lynraskt også. Nyvinningen ble heiet frem av alle lokale opinionsdannere, tidens influensere. Snakk om vellykket lansering av det som langt på vei var å regne som en ny type vin. Hva med forbrukerne, hang de seg på den nye vintrenden? Så absolutt, det var ingen motvilje å spore. Nærmest over natten ble tørr tysk riesling den nye ribbevinen. Vinstilen gled sømløst udramatisk inn i butikkene og hjertene; den stjal selveste julekvelden, og har blitt der.
Fortrengte tørr tysk riesling noe på veien til sin totale, uinnskrenkede makt? Absolutt, inntil det tidspunktet rundt årtusenskiftet hadde Alsace dominert markedene for tørr riesling, men kunder viste seg forbausende troløse og vendte Alsace ryggen på rekordtid. Det er også tilfellet i dag. Alsace er ydmyket, detronisert, for alltid. Hegemoniet til navn som Hugel og Trimbach tok slutt.
Prisen på vinene i den første perioden var lave for kvaliteten. Siden har de gradvis, år og år, blitt høyere. Noe annet var heller ikke å forvente. Prisene tar et nytt knepp hvert år. Kvaliteten er høy, markedene viser høyere betalingsvilje enn i de første årene og vinene har fått stor internasjonal anerkjennelse. Da går prisene gjerne én vei og for en del viners vedkommende er vi på vei mot tusenlappen. Det var sine markedsmessige begrensninger, og sterke navn som tidligere ble revet bort, blir stående i hyllene lenger enn før. Dette er en utvikling som trolig bare vil forsterke seg. Mulig det er tid for besinnelse snart? Tusenlappen utgjør en økonomisk og psykologisk grense. I forhold til dette høye prisskiktet er Im Pitterberg Riesling Grosses Gewächs et rørende godt kjøp.
Det er selvsagt ikke tilfeldig at tørr tysk riesling dukket opp rundt tusenårsskiftet, men hvorfor ikke opp 20 år tidligere, eller enda før? Hvorfor ikke på 1980-tallet? Tross alt ble det produsert tørr riesling i de varmere områdene av det tyske vinlandsskapet lenge før tusenårsskiftet. Pfalz og Baden er eksempler på det, og selvsagt legendariske Georg Breuer i Rheingau. Rundt 2000 handlet det imidlertid ikke lenger bare om Pfalz og Baden. Nærmest over natten begynte Nahe og Rheinhessen å gjøre seg gjeldende, førstnevnte med navn som Dönnhoff, Emrich-Schönleber, Schäfer-Fröhlich og Wittmann og Keller i Rheinhessen. I en overraskende lang periode var Pfalz, Nahe og Rheinhessen de dominerende i markedet for tørr riesling, men i tidsrommet 2007-2015 ser vi at også Moselområdene begynner å følge etter i trockenbølgen. Hvorfor skjedde det ikke før i Mosel? Hvorfor kom de senere i gang? Flere forhold spilte inn. Kort oppsummert handlet det om klimaet, markedet og tradisjonene. Tidligere forsøk på å lage tørre viner i Mosel hadde alltid strandet i magre, grønn og harde viner. Dessuten forventet markedet sødme i vinene fra Mosel. Det var en vinstil de behersket til fullkommenhet, ingen kunne matche Mosel på dette området. Men så endrer markedet seg midt på 1980-tallet, de søte predikatene mistet gradvis sin del av markedet, og Mosel ble tvunget til å snu seg raskt rundt. Det krevde omstilling i den forstand at vinmarksarbeidet og kjellerarbeidet måtte legges om, men isolert sett ville ikke det vært nok. Mosels problem var stadig et for kjølig område til å produsere balanserte tørre viner i. Men nå begynte de klimatiske endringene virkelig å gjøre seg gjeldende. Klimaendringene i kombinasjon med omleggingen av arbeidet i vinmarkene og kjellerne åpnet opp for en tørrere vinstil i Mosel, først i begrenset målestokk, men gradvis har utviklingen gått mer og mer i retning av tørre viner, selv om det stadig produseres høye predikater og på tross av en fornyet interesse for Kabinett. Den globale oppvarmingen er en kontinuerlig og uavsluttet utvikling mot et stadig varmere klima, og den første stilen som tørr tysk riesling slo gjennom med for ca. 25 år siden, er ikke lenger helt den samme som ved tusenårsskiftet. Stilen er blitt varmere, frukten oppleves som mer moden og ekstrovert, alkoholen er høyere og friskheten en tanke lavere. Den første generasjonen GG-viner opererte ofte med restsukkermengder i spennet 6-10 g for å runde av vinene i stil, mens dagens GG-er ofte ligger mellom 1-4 g sukker og er derved å anse som teknisk sett helt tørre viner. Det tåler de på en annen og langt mer balansert måte enn samme vinene gjorde det tilbake i år 2001.
Firmaet Kruger-Rumpf ble etablert i 1708 og har i det meste av den lange perioden operert som druedyrker. Det endret seg da Stefan Rumpf tok over eiendommen i 1984 og begynte å tappe vin under egen etikett. I dag er det Georg Rumpf som lager vinene på eiendommen og kvaliteten var aldri vært høyere. Druene til ukens vin kommer fra Erste Lage Münsterer Pittersberg, en vinmark på ca 10 hekter, der Kruger-Rumpf totalt eier 9 hektar. Fra en utvalgt parsell i vinmarken lager nå produsenten Im Pitterberg GG fra en parsell på ca. 5 hektar. Im Pitterberg GG er et monopol, som innebærer at det kun er Kruger-Rumpf som lager GG fra parsellen. Vinstokkene har høy alder, og de eldste er nå blitt 70 år. Druemateriale fra Münsterer Pittersberg inngår også i produsentens Ortswein og innstegsvinen Estate Riesling. Im Pitterberg ligger i en sørvestvendt åsside og har fall på voksne 45-60 grader. Parsellen har et jordsmonn bestående av 400 millioner år gammel devonsk skifer med noe innslag av andre bergarter. Det ble dannet av leire av marin opprinnelse og fremstår som blålig, lett kløyvbar, kornet og lagdelt. Jordsmonnet har mye til felles med Mosel ca 40 km i luftlinje i nordvestlig retning, men skiferen i Mosel regnes allment som renere mens den generelt i Nahe og spesielt i Im Pitterberg er mer sammensatt, med innslag av kvarts og enkelte andre bergarter. Det kan derved forlede en til å tro at Mosel og Im Pitterberg har mye til felles, men klimakomponenten vil det veldig annerledes. Generelt er Mosel en langt kjøligere klimasone og modningen av druematerialet er lavere. I vinmarken Pitterberg er klimaet varmere og druemodningen høyere. Det betyr at Im Pitterberg aromatisk og strukturelt gir rikere vin i en litt tørrere stil enn det vi oftest finner nord i Mosel. Slik sett befinner Pitterberg seg et sted midt mellom en typisk Mosel og en skifer-Nahe i stilen. Det gjør den egenartet og spesiell ved at den fremstår som mer raffinert avdempet enn mye annen vin fra rikere og varme jordsmonn i Nahe. Im Pitterberg er en særegen vinmark gitt at den ligger på skifer, mens vinmarkene Nahe ofte har en mer variert geologi i form av vulkanske jordsmonn, porfyr, sandstein, kvartsitt og løss og leire.
Im Pitterberg starter opp avvæpnende kjølig tilbaketrukket med raffinert lime og grønt eple på duft. Det er en tiltalende kulde her, noe kjølig, glatt, hardt, og jeg ser plutselig for meg en smal elegant stokk med elfenbenshåndtak. 2024 har besettende kulde, en årgang preget av frost på våren og kjølig vær med mye regn frem til juli før gode og varme dager i august åndet litt varme inn i vinen. Vinen er en skinnende rekke av glinsende hvite perler i all sin usminkede enkelhet, og den er urokkelig frisk, sunn, uten nykker av noe slag, ingen ørliten tropisk affeksjon for å trøste. Her er en vin som har det den trenger, en rakrygget vertikal skapning som spyler alt rent. Ikke en tone er uren. Jeg snur og vender på den, iakttar den fra alle kanter for å se om jeg kan finne en liten brist i en funklende kjølig konstruksjon og til ingen nytte. Den er et perfekt hvitt perlekjede. Tankene går til den blågrå skiferen, og jeg borer meg ned under lime- og epletonene. Nå er det stedet det gjelder, og den skarpe delikate røyklukten fra skiferen tar gradvis opp mer plass. Ja, det er Nahe, men det er en skifervin fra Nahe, og det utgjør all verdens forskjell. Vinen har en annen, knappere uttrykksform, den er fri for ekspressive fakter og leverer akkurat det den skal, og har en slags fromhet i uttrykket, noe rent, ubesudlet, fritt for alskens juggel, virvar og leven. Det er en krystallinsk konsentrasjon her, noe salt, pakket og tett, men alt er så lett som en fjær. Im Pitterberg GG 2024 er den overlegent beste årgangen av vinen jeg har smakt. Den vil du eie. Og hva enda bedre er, storparten av produksjonen går til Norge, det kan det være verdt å huske.