Opprinnelse: AOC Madiran
Importør: Vinetum
Varenummer: 5905301
Pris: kr 249
Vinen har god tilgjengelighet og er å få tak i gjennom Bestillingsutvalget (BU).
Denne tirsdagen skal vi ut å kjøre på landsbygda i Frankrike, til Madiran. Frankrike er et viktig og selvbevisst vinland, og går vi hierarkisk til verks – og den franske vinkulturen elsker hierarkier – kommer Madiran et stykke ned på listen over såkalt betydningsfulle vinområder. Faktisk så langt ned at jeg tipper at mange av dere; det er faktisk blitt 4000 abonnenter av dere, ikke har smakt én vin fra Madiran, et lite og særegent område i det sørvestlige Frankrike, nær foten av mektige Pyreneene, og mest kjent for den lokale druen tannat. Hvis noen synes tannat minner om tannin; ordene ligner jo litt på hverandre, så kan jeg her og nå avkrefte at tannat og tannin er beslektet. Men de har noe til felles likevel, noe som knytter dem sammen. For mange tiår siden ble vin på tannat laget uten smålige hensyn til at den ofte resulterte i viner med en massiv tanninstruktur.
Tannat er hestespark av en drue, eller - mer nøyaktig - den pleide å oppføre seg på den måten. På et tidspunkt for ca. 25 år siden gikk det endelig opp for bøndene i Madiran at skulle de – og tannat – ha en lys fremtid, måtte de finne måter å temme kreftene i tannat på, få den til å treffe tidsånden som hadde beveget seg milevis bort fra vinmonstre med struktur og lagringskraft til å holde det gående i 50-100 år. At gamle gubber på de lokale fortausrestaurantene drakk vinen i fredfull fordragelighet, og ikke kunne tenke seg noe annet til de lokale kjøttgrytene, var som det skulle være. Tilbakemeldingene fra andre markeder bekymret produsentene og med god grunn. De skjønte at det ikke gikk an å leve av vin som moderne mennesker ikke ønsker å kjøpe, eie og drikke. Det er dårlig business i en tid der forbrukerne krever umiddelbar tilfredsstillelse, der fem år regnes som en evighet. Hva kunne gjøres med en vinøs antikvitet, et bondemøbel på flaske?
Jeg elsker tradisjonelle franske viner og druer og synes lite om å ødelegge en tradisjonell vinstil som en urfransk Madiran. Men det er forskjell på tradisjonell vinstil og antikvarisk vinstil, og det er den siste stilen som har gjennomgått en nødvendig og respektfull modernisering. Det er ikke noe dramatikk ved det, det samme har skjedd i for eksempel Bordeaux. Der har de modernisert produktet sitt uten å bevege seg for langt fra utgangspunktet - de endrer og bevarer samtidig, det er det smarte grepet. Det samme har de fått til i Madiran. Det vet jeg mye om, for jeg har drukket masse Madiran opp gjennom årene; det var enkelt å finne gamle flasker i vinbutikker i Frankrike for noen tiår siden. Flaskene kostet nærmest ingenting, folk var ikke interessert i dem. Vinene var beksvarte etter 50 år og utstyrt med et tykt bunnfall i mudderform. Dekanterte du flasken pent, fikk du – hvis du var flink og heldig – med deg ca halvpart av vinen før bunnfallet begynte å ta veien i karaffelen. Den tiden er heldigvis over, ukens nyhetsbrev portretterer en vin som gjestmildt geleider tannat inn i vår samtid på en måte som det er klin umulig ikke å like.
Her kommer historien om hvordan vinen kom til. Alain Brumont er historisk det store navnet i Madiran. Brumont er kjent for eiendommene Ch. Montus og Ch. Bouscassé, begge er viner av den mer tradisjonelle sorten for området, selv om de lages mindre massive enn de gjorde for ganske kort tid siden, men Torus er smidd i et mer moderne, tidsmessig uttrykk, for å treffe dagens konsumenter og tidsåndens behov for tilgjengelighet. Samtidig er det fascinerende at den ikke er i nærheten av å svikte sin geografiske opprinnelse og druematerialet, som oftest ligger på en miks av 50% tannat, cabernet sauvignon og cabernet franc. Druene kommer fra yngre vinstokker fra eiendommene Ch. Montus og Ch. Bouscassé. Vinen ligger i betong i 24 måneder før tapping. Det er helt enkelt blitt den moderne fortolkningen av tannat. Det hører også med til denne historien at et generasjonsskifte kom godt med for å rigge til en moderne stil av tannat. Det er ikke alle generasjonsoverganger som gir så godt resultat. Men her ser det ut til å ha gått fint. I dag er det Antoin Veiry som produserer vinene. Han har fått sving på sakene her.
Torus har en matanvendelighet som de fleste røde viner kan gråte av misunnelse over. Den fikser alt rødt kjøtt du finner, spesielt i perioden vi går inn i nå. Den valser ubekymret og uanstrengt over okse, lam, vilt med og uten bein og vinger, and, gås, patéer og terriner for ikke å snakke om pølser og langkokte kjøttgryter. Torus er en flaske vin som folk rundt bordet tømmer i full fart. Se prisen da, 249 kr. Det er sjelden vin til den prisen leverer på et slikt nivå. Ingen grunn til å gå inn i høstregnet og viltsesongen uten noen flasker i kjelleren. Det er en vin du neppe vil unnvære nå.
Avdempet inngang med en sammensatt miks av rød og mørkere frukt, som gir vinen den gode kledelige balansen mellom vertikal rød friskhet fra de to cabernet-druene og den mørkere og dype basstonen som er den dominerende grunntonen i frukten og det aromatiske virkeområdet for tannat. Et lett animalsk kjøttpreg med en touch av friske rosmarintoner på toppen viser igjen det gode samspillet mellom tannat og de to cabernet-druene. Inngangen er medium sødmefull og kremet, men vinen blir aldri baktung med for dominerende sødme. Etterhvert som vinen øker i temperatur, gjør sødmen i vinen seg mer gjeldende, men balansen mellom druekomponentene er konstant og istedenfor å sloss om oppmerksomheten, spiller de hverandre gode. Flott kjøttvin i klassisk fransk maner, som treffer på rette balansen mellom det sødmefull inntagende og det krevende og faste. Et tips på tampen, det er lurt å la tannat-dominert vin få en time i vid karaffel.