Opprinnelse: AOC Maury, Languedoc-Roussillon
Importør: Norvin
Varenummer: 19679701
Pris: kr 297,80
Ukens vin er en SU-vin, et produkt i spesialutvalget. Normalt er ulempen med SU-viner høye priser, lav tilgjengelighet (ytterst få flasker) og distribusjonen er begrenset all den stund de kun kan kjøpes i de 12 SU-butikkene i landet. Så, ikke helt ideelt, for her er det ikke bare gå inn på Vinmonopolet.no og kjøpe den tror dere kanskje. Jo, det kan dere faktisk, men vinen må hentes i butikken den er bestilt i og det er vel overkommelig for mange av dere? Vinen er svært lavt priset for kvaliteten, og tilgjengeligheten er god til å være SU, ca. 350 flasker, og alle butikkene har tilgjengelighet. Det er viktig å ikke glemme at SU er kilde til mye bra og her er det endel flasker.
Jeg har ventet i noen tiår på at det kvalitativt skulle begynne å løsne i Languedoc-Roussillon. Som mange av dere vel er kjent med, har jeg produktutviklet spesialutvalget i 15 år, og det har vært arbeidet mye med dette området – med bra faglig utbytte. Det begynner avgjort å gå seg til kvalitativt, og det produseres masse bra vin i det som er et svært omfattende område, og som strekker seg fra Nimes i øst til spanskegrensen i vest. Avstandene er så betydelige at det blir mye kjøring for å dekke området ordentlig fra øst til vest. Det er ikke som i mer dannede Burgund og Bordeaux, der det neste besøket vanligvis ligger noen korte minutter unna på siviliserte veier.
I Languedoc-Roussillon er vi på bondelandet og avstandene kan være lange. Ofte er de ekstra drøye også, som da min kollega Arnt Egil Nordlien og jeg snirklet oss langsomt i retning av eiendommen Domaine des Soulanes, en drøy halvtimes kjøring fra Perpignan. Da hadde vi alt vært på farten i nærmere én uke og nærmet oss slutten av turen. Ikke visste vi hva vi gikk til. Uansett hvor mye research du gjør, er det umulig å vite hva kvaliteten er før du har smakt vin.
Etter mye om og men på humpete, dårlig merkede veier endte ferden i bunnen av en bakke. Så fryktelig mange andre hus var det ikke der så vi antok at vi var kommet frem til riktig plass, et klassisk fransk steinhus av ubestemmelig alder i en søvnig landsby. Jeg ringte på, uten at det hjalp. Vi tråkket litt rundt, ingen mennesker noe sted. «Skal vi bare dra, stikke videre?» Nei, Arnt Egil ville ikke dra videre uten et siste forsøk. «Vi venter en stund». Jeg ringte klokken på nytt. En bikkje startet å bjeffe, og sannelig dukket det ikke opp et kvinnehode i et vindu langt oppe på veggen. Etter litt kommunikasjonsvansker, fikk hun forklart at mannen hennes var i vinmarkene. Hun skulle ringe ham. Etter 10 minutter dukket han opp. Hun snakket 50 engelske ord, han ikke én stavelse. Til gjengjeld åpnet han flasker. Derfra og ut besøket forløp kommunikasjonen på best mulig måte med smil og gester. For disse folkene kunne virkelig lage vin, og ikke nok med det, eksportprisene var usedvanlig hyggelige. Her var det ganske enkelt mye vin for pengene.
Soulanes er en eiendom drevet av ekteparet Daniel og Cathy Laffite. De har eid eiendommen siden slutten av 1990-tallet. Da hadde Daniel arbeidet sammen med den tidligere eieren Jean Pull i 15 år. I min verden er vinen herfra trolig så bra som appellasjonene hans blir. Rike, kraftige og substansielle viner med dypt overbevisende frukt fra en vinmaker som klarer å meisle høy kvalitet ut av solmodne druer. For her er det 265 soldager årlig. Kraftige lokale vinder tørker ut det solsvidde, karrige landskapet. Det er ikke noe skjørt og delikat druemateriale de arbeider med her, snarere det røffeste materialet som finnes noe sted i Frankrike. Men Daniel klarer å temme og foredle frukten, og resultatet er intense, sterke og karakterfulle viner. De speiler det ødslige landskapet fullt av garriguevekster og geologi preget av kalk, leire, skifer og mergel.
Noen praktiske opplysninger om druene og produksjonen. Grenache-materialet stammer fra skiferdominerte jordsmonn, mens carignan er dyrket på kalk. Avlingene er lave for området, 20 hk/ha. Oppbevaring skjer i sin helhet i betong, og vinen tappes på flaske etter ca. 12 måneder.
Jeg får ikke nok av de øde strekningene i denne sørlige delen av Frankrike. Ville landskaper i dempet grågrønn farge, olivenlundenes koloritt, og store truende golde fjellmasser i grått og rødbrunt. Og iblant vinstokker av det arkaisk knudrete slaget. De ser ut som gamle og slitne steinarbeidere i et maleri av Courbet. I det harde, knudrete landskapet får vinen sjel, forteller at ingenting kommer gratis. Det er solsvidd, varmt, tørt og forblåst. Det er ingen nåde her, bare de sterke og robuste vokser opp. Sånn er vinene. De minner meg om enkelte eldre mennesker, et ubluferdig nakent nærvær som ikke gjemmer seg. Det er upolert, rått, ekte, fullt av drama og menneskelig slit. Det er så monumentalt som du får det. Hvem vil ikke drikke noe sånt i høst?
Vinen åpner raffinert med en subtil miks av rød og mørk frukt over søtlige lakristoner. Den vertikale dimensjonen ivaretas av rødheten og friskheten fra kjølig carignan mens den store andelen gammel grenache av høy kvalitet fyller ut vinen horisontalt og i dybden. Det er sjelden jeg erfarer klokkeren kjølig frukt og forfinet eleganse fusjonerer uanstrengt med doven sensuell ekstravaganse. Det er ikke for førstereisgutter å lokalisere balansepunktet mellom det livlige og sjenerøse. Jeg aner - vet ikke - om det er kalk, eller annen type næringsfattig biotop, som gir vinen energien, friskheten og den sprø fruktigheten. Bravo, Daniel er en herre som kan faget.