Saumur-Champigny Lisagathe 2022 Ch. du Hureau

Det er like greit å si det først som sist: Ukens vin er en helt usedvanlig praktfull cabernet franc. Hvem av dere har et forhold til cabernet franc? Svært få, og da mener jeg et positivt forhold. Til gjengjeld er det mange som har hatt et negativt eller anstrengt forhold til den. Cabernet franc er en spesielt interessant drue å se nærmere på i lys av den globale oppvarmingen, ikke bare fordi den klarer seg godt i et varmere klima, men fordi den iblant evner uttrykke seg på en måte som jeg aldri hadde sett for meg at den kunne levere på. Historisk har cabernet franc unntaksvis, i de få varme unntaksårene, klart å bevege seg fra det mer eller mindre grønne og undermodne mot noe mer sol-og aromamodent. Loiredalen har vært for kjølig og vitikulturen for konservativ til å legge til rette for å modne frukten godt nok. I de fleste årgangene var klimaet ganske enkelt for kjølig. Jeg har ikke klart å mobilisere stor glede for cabernet franc i de tre kommunene Saumur-Champigny, Chinon og Bourgeuil, før noe dramatisk skjedde som satte meg på helt andre tanker.

I 1991 lanserte det statlige norske Vinmonopolet Chinon Clos de l’Echo 1989 Couly-Dutheil, en 100% cabernet franc-vin fra appellasjonen Chinon. Det var en sjokkerende vin, jeg kunne ikke relatere den til bildet mitt av cabernet franc i det hele tatt. Vinen var mørk i farge, sødmefull og aromatisk dyp, og jeg klarte ikke å identifisere én aromatisk knagg som minnet om det klassisk grønne og undermodne preget. Det sendte meg i retningen av syrah, høstrøyk, sorte oliven, og modnet kjøtt. Jeg hadde ikke sett for meg at cabernet franc hadde et sånt dyr i seg. 1989 var et unntakelsesår, og det skulle ta flere år før et sånt år melde seg igjen på nytt, og det var 2005. Riktignok var 2005 en mer tannisk årgang enn 1989, men modningen var mye av den samme. Etterhvert som den globale oppvarmingen begynte å gjøre seg stadig mer gjeldende, på godt og vondt, kom slike år med hyppigere regelmessighet, 2009, 2015, 2019, og så den herlige 2022. Og hvis Philippe Vatan på Ch. du Hureau får rett i sine antakelsee, kan også 2026 bli et slikt år.

Det som skiller cabernet franc fra flere klassiske franske druer, er at den har fått et løft i et mye varmere klima, mens druer som syrah og pinot noir i henholdsvis Nord-Rhône og Burgund har fått det motsatte. Årsaken til det er at cabernet franc ytterst sjelden har modnet tilstrekkelig i Loire, klimasonen i Loire-dalen har vært for kjølig i så godt som alle år til at den har fått gi seg hen til varme årganger. Det skiller cabernet franc fra de to nevnte druene. Den er omsider i en klimasone der den med jevne mellomrom kan prestere på et nivå der den bare har klart å levere topp kvalitet svært sjelden, så ujevnt at vinfolk knapt har fått det med seg. Her står vi ved en svært så viktig innsikt når det kommer til cabernet franc i den kjølige Loiredalen. Den globale oppvarmingen endrer ikke bare kvaliteten på cabernet franc i Loire, det endrer også hva vi nå oppfatter som typisk, hva vi i årene fremover ser etter når vi skal vurdere høy kvalitet fra Loire.

Noen med våte drømmer om de gamle grønne og skrinne årene fra tidligere tider? Det kan godt hende at det er, ja. Sånne folk har vi navn på, museumsvoktere eller retroperspektivister, folk som ikke tålte overgangen da Bob Dylan gikk fra kassegitar og munnspill til elektrisk band. Jeg savner ikke vinene for ett sekund, det er som å lengte etter barndommens regnvåte og kalde sommere i Tønsberg. Det er vanskelig å skjønne hvorfor cabernet franc i utgangspunktet ble plantet i den kalde Loiredalen, der det så godt som aldri lot seg gjøre å modne den godt, men kanskje var det bare andre tider og ulike forestillinger om kvalitet, som vi også kjenner fra et område som Bordeaux? Kanskje var det rett og slett slik at folk likte de skrinne grønne vinene? De visste ganske enkelt kke om annet? Trolig er det så enkelt som det, det var den tidens smak.

Fra å være uglesett i Bordeaux, fordi den i de slanke og såkalt klassiske årgangene kunne være i overkant slank, undermoden, skrinn og syrlig, er den tilbake i varmen fordi den responderer på varmere klima på positiv måte. Den utfyller den mørkere, mer massive cabernet sauvignon på et smart vis med rødere frukt og friskhet, og den gjør all verdens forskjell brukt i en vin med en høy andel merlot. Det frisker opp vinene, bringer inn et element av rødt i frukten, øker friskheten og tar opp kampen med alkoholen. Cabernet franc har fått større muligheter i et varmere Bordeaux. Den er en miljøkriger mens den tidligere ble jaget av sammen grunnen som den er inne i varmen.

Det går an å trylle med cabernet franc i Loire for tiden, og det må være beroligende for Philippe Vatan, som eier og driver Ch. du Hureau i Saumur-Champigny, å ha dagens godt modne frukt å arbeide videre med i vineriet. Jeg følte alltid på, da jeg smakte cabernet franc i gamle dager, at det var noe anstrengt, slitsomt, ved den skrinne og grønne sevjete frukten, noe vondt ufullendt, en stil du kanskje måtte være født inn i for å like? Jeg har aldri klart å mobilisere interessen. Så kommer dette praktstykket, en tvers gjennom rødfruktig vin med snirklete siselert frukt, meislet så vakkert og med så detaljerte ornamenter og høye frukttoner at det er vanskelig å skjønne at en drue i cabernet-familien har hatt ressursene til å treffe tonen så overlegent og høytidsstemt. Da jeg snakket med Philippe om 2002, fortalte han meg at druene var så fullkomne at han ikke trengte å gjøre noe som helst, det var ingen grunn til å intervenere, korrigere, hjelpe den på vei. Sånn er Lisagathe, upresset, druene hadde alt det de trengte, det var ikke grunn til å gjøre noe. Frukten er uspolert naturlig, glanset lys rød med en ublyg intensitet som bare gode druer gir, en skjødesløs eleganse som du bare finner i viner som har opprinnelse i topp moden kvalitetsfrukt. Strukturen er slentrende og henslengt, den henger på fruktkroppen som en skreddersydd dress. Det er ingen vin for deg som har for dårlig tid, den skal du sette deg ned med og reflektere over. Den liker seg best i et litt vidt glass, og ikke med den altfor store klokken. Da snakker dere godt.