Opprinnelse: DOC Terlano
Importør: Moswines
Varenummer: 4746201
Pris: kr 293,70
Tilgjengelig på diverse pol i Oslo-området. Kan bestilles gjennom bestillingsutvalget (BU). Vær oppmerksom på at selv om det står 2025 på Vinmonopolet.no, kan det være at det er rester av 2024 som ligger i butikkene. For å få 2025, vil det være tryggest å bestille for levering i butikk.
Det produseres hvitvin av høy kvalitet i hele Italia. Likevel er det tre regioner som peker seg ut, Trentino Alto-Adige, Friuli og Campania. Ukens vin kommer fra den første av disse regionene. Cantina Terlano, eller Kellerei Terlan som er det tyskspråklige navnet på samme eiendommen, holder til i Terlano, ca 10 minutter fra Bolzano. Det er et forholdsvis lite kooperativ, etablert så tidlig som i 1893 og er av de eldste kooperativ i verden, bestående av ca 150 dyrkere som har slått sammen parsellene under én produksjonsparaply. Kooperativet produserer en rekke hvite og røde viner fra 190 hektar vinmark med beliggenhet 200-900 meter over havet. Hvitvinen her er av særskilt høy kvalitet, og den underkjente pinot bianco er en spesialitet i porteføljen deres.
Jeg er begeistret for arbeidet som gjøres og har fulgt utviklingen deres lenge. I senere år har kvaliteten på hvitvinene blitt stadig bedre, i tråd med utviklingen ellers i Italia. Det vitikulturelle arbeidet er mer presist enn før, det samme er kjellerarbeidet, og ikke minst så har den globale oppvarmingen gitt Cantina Terlano bedre druer å arbeide med enn tidligere, og med parsellerte vinmarker høyt oppe i åssidene har de et fremragende druemateriale til rådighet. Vinene har en sjelden kombinasjon av aromatisk presisjon, friskhet, klarhet og struktur. En åpenbaring her er pinot bianco, en drue som sjelden får oppmerksomhet for kvalitet og ofte fremstår frisk, syrlig, enkel og gjerne intetsigende. Det er langt fra tilfellet hos Cantina Terlano. Den «enkle» utgaven, Tradition, som er i markedet i årgang 2024, er oppsiktsvekkende god vin til lav pris (250 kr). I de senere årene har jeg ved flere anledninger servert Pinot bianco Tradition blindt, gjerne lagret i et par år. Utfallet har alltid vært positivt. Og ikke nok med det. Jeg har smakt 20 år gammel Pinot bianco Tradition hos Cantina Terlano som stadig var i en ungdommelig fase, presis, kjernesunn, imponerende frisk og dyp og med lang saltaktig ettersmak. Jeg krever faktisk ikke mer ut av en hvitvin enn sylskarp moden frukt, balanserende friskhet, deilig matvennlig fedme i midtpartiet, tilstrekkelig konsentrasjon og gjerne en liten fasthet i utgangen for å gi vinen en cut i utgangen. Dette går det an å få kjøpt i Norge for 250 kr, og det synes jeg dere skal benytte anledningen til.
Noen vil sikkert synes at jeg tar hardt i. Gjør jeg det? Nei, jeg mener ikke det. Du skal vite at det du betaler for er en liten norditaliensk DOC og en Alpevin fra et kooperativ få har hørt om fra en region svært få kjenner og fra en drue som normalt produserer ordinær kvalitet. Lite som tilsier høy kvalitet da? De fleste tenker at vi befinner oss langt nede i hvitvinshierarkiet, og der er det ingen som vil oppholde seg, er det vel? Vi trives godt med hierarkier, og da sier det seg selv at pinot bianco til 250 kr aldri når opp til noe som helst? Hierarkier er som proteser, du trenger dem bare dersom du ikke klarer å navigere i kvalitet ved egen hjelp. Tenk fritt, dropp hierarkier, sprett en flaske, sitt ned med den og reflekter ordentlig rundt hva du faktisk ser etter i en flaske hvitvin. En vin til 250 kr fra en drue som normalt ikke borger for høy kvalitet og fra et område få kjenner, hva slags sjanse har den for å imponere deg? Knapt i det tatt, ingenting taler i favør av vinen. Jeg ser for meg at villfarelsen går det faktisk an gjøre noe med. Du skal bare tenke friere, utvunget.
Hvordan kan det ha seg at en relativt nøytral drue som pinot bianco leverer så høy kvalitet her? Det er verdt å reflektere over kvalitetsfaktorene hos Cantina Terlano. Som alltid handler det om jordsmonn og klima, kort sagt om stedegen karakter. Den geologiske grunnfjellstrukturen i de sør-sørøstvendte skråningene over Cantina Terlano er rød kvartsporfyr av vulkansk herkomst. Over porfyren finnes det et lag sandholdig leire med høyt innhold av kvarts. Kombinasjonen av høyt beliggende vinmark i terrasser oppover åssidene helt opp til 900 meter og næringsfattig jordsmonn med god drenering, gir naturlig lave avlinger, og resulterer i viner med en tiltalende klarhet, friskhet, skarphet og saltaktig mineralitet, som i tillegg gir en bemerkelsesverdig god lagringskapasitet. Jeg har ikke smakt vin basert av pinot bianco av samme kvalitet. I tillegg til de nevnte kvalitetsfaktorene, tilskriver produsenten den regelmessige vekslingen mellom kjølige vinder nedover fra de høyere Alpeområdene om natten og varmere vind sørfra fra slettelandet avgjørende betydning. Det gir store forskjeller på dag- og nattetemperatur og sørger for suveren friskhet også i årganger som normalt er for varme til det. I tillegg er nedbørsmengden begrenset og lavere enn i Tyrol-området for øvrig på grunn av beskyttende fjellkjeder i sør. Terlano-området har mer enn 300 dager solskinn årlig, og druekvaliteten og frukten er jevnt over fremragende. En siste og avgjørende kvalitetsfaktor er høydeforskjeller i vinmarkene, og det faktum at de høyeste anlagte vinmarkene forbeholdes grønne druer, som nyter godt av de kjølige biotopene i høyden. Det er mange former for luksus i den globale oppvarmingens tidsalder, 900 meter er blant dem.
Jeg vil uten skygge av tvil løfte frem pinot bianco som den viktigste hvitvinsdruen hos Cantina Terlano. Den har ulike anvendelsesområder, to er éndrueviner, Tradition, som er beskrevet over, og en Riserva-utgave, Vorberg, og som velfortjent har fått seg godt navn i Norge. Den lanseres hvert år i spesialbutikkene i størrelsesorden ca. 600 flasker pluss magnum og forsvinner raskt. I tillegg kommer en tredje vin, ukens vin, Terlaner Cuvée, som på mange måter er et flaggskip i porteføljen til produsenten. Prismessig plasserer den seg et sted mellom Tradition og Vorberg. På mange måter er Terlaner Cuvée en slags vinøs refleksjon over det Cantina Terlan driver med. Det er også en vin som har vært med hele veien siden kooperativet åpnet dørene tilbake i 1893. Vinen et komponert på en miks av 60% pinot bianco, 30% chardonnay og 10% sauvignon blanc. Komposisjonen, som kan variere noe fra år til år, har en presis målsetting: Pinot bianco, som utgjør mer enn en halve cuvéen, bidrar med friskhet, vertikalitet og lagringskraft, chardonnay bygger vinen horisontalt, i bredden; gir fedme i midten, mens sauvignon blanc spisser den til på toppen med grønntoner. Målet med den er en balansert komposisjon der de tre komponentene bidrar hver for seg. Gjæringen skjer dels i store nøytrale eikefat og på ståltanker. Deretter går vinen i sin helhet i ståltank, der den ligger på bunnfallet i minst ett år før vinen tappes på flaske. Alle de tre pinot bianco-cuvéene til Cantino Terlan tåler bra lagring, det er således ingen hast. Gjennomgående synes at jeg pinot bianco-vinene trenger litt tid for å legge på seg vekt. Det er også en godt råd å finne frem et glass som ikke er for trangt og slankt, vinene trenger litt plass.
Mye uinnskrenket ferskt og uforløst her i starten, grønne forsiringer på topp av frukten, som blåser raskt i retning hvit fersken før den faller til ro i søtlig dekadent anis og fennikel. Vinen oppleves dynamisk og bevegelig, fersk og nytappet som den er, og den vil så mye, men her i starten beveger den seg hit og dit i ulike aromatiske retninger, forvirret, søker etter seg sjæl. Druene pinot bianco, chardonnay og sauvignon blanc går litt i veien for hverandre her, står på hverandres tær, ikke av dominerende vilje og ønske, mest fordi deres personlige egenskaper sloss om samme mikrofon og oppmerksomhet. Den bredhoftede chardonnay gjør seg nå til i midten av rommet med treffsikker dyp kløft, og jeg kjenner at den gjør inntrykk. Det er dette chardonnay er flink til, og da hender det som pleier å skje når den rakryggede myndige pinot bianco synes det får holde med hoftefest. Vi har tross alt å gjøre med en kjølig Alpevin, og da gjelder det vel å få frem den viktigste begavelsen? Det går litt sånn Bambi på isen de første skrittene før pinot bianco får orden på kroppen og balansen og strekker seg modig oppover i høyden. Hun kler seg anstendig, en ung kvinne i tekkelig hvit kjole, men så tar hun av seg den grønne sommerhatten og svinger den over hodet og jeg forstår at det er sauvignon blanc som også vil ha sin del av applausen. De tre druene fant ut det det, og om noen måneder nuller de hverandre ut fordi de har funnet ut hvordan de best kan gli inn og ut av hverandres ulike roller. Dette er sirkus Terlaner Cuvée i de første månedene, trolig har den holdt på slik siden 1893. Så lenge har ikke jeg vandret på jorden, men kjenner den godt nok til at noen måneder gjør susen. Men er du ekstra disiplinert, og det er du jo selvsagt: Sett den i dyp karaffel før du går på jobb. Da får den tid til å tenke seg om, da kan du være sikker på at den gjerne kliner med deg kl. 20.