Opprinnelse: DOCG Valtellina, Lombardia
Importør: Non Dos
Varenummer: 932901
Pris: kr 519,90
Vinen har god tilgjengelighet og er å få tak i gjennom Bestillingsutvalget (BU).
Hils på en ordentlig Alpevin! De av dere som leser nyhetsbrevene, har fått med dere at jeg og mange med meg ser at Alpemassivet midt i Europe i årene fremover i stadig større grad vil bli stedet å regne med når det gjelder attraktive vokseplasser for druer i Sentral-Europa. Det er en kjølig og ventilert klimasone med mye høyt beliggende vinmark, som er et pluss i den globale oppvarmingens tidsalder. Skulle jeg plantet en vinmark et sted i dag, er Alpene stedet.
Valtellina, Lombardia, nordøst for Comosjøen, er et slikt sted. Jeg har fulgt utviklingen der med interesse, særlig etterhvert som det har gått opp for meg at Langhe begynner å bli i varmeste laget for nebbiolo. Det har aldri vært lett å selge Valtellina i Norge. Journalistene har ikke vært mer enn måtelig interessert i den lokale varianten av nebbiolo, kalt chiavennasca. Det er et stykke på vei forståelig. Chiavennasca kan gi så skrinne og lyse viner med så delikat og skjør frukt at du må være i det svært apologetiske hjørnet for å tolerere det. Det var absolutt ikke nebbiolo for Langhe-fansen og de styrte unna Lombardia. I dag er vi i en ganske annerledes situasjon. Nebbiolo i Langhe sliter med effekten av global oppvarming og Valtellina seiler opp som noe nytt og interessant. Chiavennasca legger på seg aromatikk, vekt og substans. «Dette begynner å likne vin», som en smått forbauset Langhe-tilhenger jeg kjenner, motvillig måtte konstatere for en tid tilbake. Det har han jo rett i, Valtellina er virkelig blitt noe å glede seg over.
Valtellina er på alle måter et krevende vinområde. Vinmarkene ligger i til dels stupbratte sørvendte åssider. Høyden varierer fra ca. 350 til 750 meter. Alperyggen tar av for det mest krevende været fra nord samtidig som vinmarkene nyter godt av den solrike beliggenheten rett sør. Temperatursvingningene over døgnet er betydelige og resulterer i aromatisk friskhet og raffinement. Jordsmonnet, som er skrint og næringsfattig med lite organisk materiale, består av granitt, skifer og morenejord. Vinmarkene er bratte og holdes bokstavelig talt på plass av nitidig oppbygde steinmurer. Det sier seg selv at det er manuelt arbeid som gjelder, det finnes ingen annen måte å gjøre arbeidet på. Det er et begrep for arbeidet som gjøres i slike ekstreme området, og det er heroisk vitikultur. Jeg synes det er et vakkert og passende uttrykk for arbeid der ingenting kommer gratis med uvisst utfall. Det er kriterier som må innfris for at heroisk vitikultur kan brukes, og ett er 30 % fall i vinmark. Det sier deg kanskje ikke mye, men for illustrasjonenes skyld: Den bratteste del av unnarennet på Holmenkollbakken er i overkant av 35% grader. Ta en tur opp, det er hva jeg kaller bratt.
Den lokale chiavennasca minner kanskje ikke så mye om nebbiolo fra Langhe, men biotypen er den samme, nebbiolo lampia, men når den oppfører seg annerledes i Valtellina, skyldes det et kjølig klima i kombinasjon med høyt beliggende vinmark. Frukten er lys rød, gjerne i retning rips og moreller, i blant kirsebær, og tanninene er smidigere og og mindre demonstrativt kantete enn i Langhe. For noen tiår siden pleide jeg å kalle Valtellina-vinene for Alpe-nebbioloer, og begrepet er fortsatt i bruk. Det er et presist utrykk og sier noe meningsbærende om vinene. I dag er det ingen grunn til å styre unna den lokale chiavennasca i Valtellina, og absolutt ikke ukens vin.
AR.PE.PE er en herlig forkortelse for Arturo Pelizzatti Perego, sønnen til grunnleggeren av eiendommen. I dag er det de tre barna hans, Isabella, Guido og Emanuele, som sammen driver eiendommen. Vinmarksarealet er på 10,5 hektar og produksjonen ligger på ca. 50 000 flasker. Vinifikasjonen er nokså rett frem, skallmaserasjon i 3-4 uker, pressing, deretter 24 måneders opphold i store slovenske eikefat før tapping. Da jeg besøkte regionen og AR.PE.PE for fem år siden, smakte jeg mye siste årgangen fra fat. Alt smakte utmerket, og – etterpå – i det nye smakerommet, eldre vin fra flaske sammen med Isabella. Jeg gjorde et iherdig forsøk på å overbevise henne at det er ikke var noe poeng å lagre skjør og delikat frukt i årevis på fat før tapping. “Tapp det vi har smakt i vineriet på flaske så raskt som mulig, vinene taper frukt av oppholdet i de store eikefatene. Tapp NÅ!” Det syntes bestemt ikke Isabella, vinene blir bare bedre av å ligge på fat, var hennes oppfatning. Sånn småkranglet vi gjennom smakingen. Importøren har vært gjennom samme diskusjonen en bråte ganger, faktisk hver gang han besøker dem. Omsider, etter mange år, kan det se ut til at det har begynt å sive inn at tidlig tapping på flaske er tingen med så delikat frukt. Frukten skal konserveres for pokker, ikke reduseres ytterligere som følge av oppholdet i store botte. Det er fremtiden for Valtellina.
Det er fem kommuner i DOCG Valtellina, Sassella, Inferno, Grumello, Valgella og Maroggia. Kommunene har forskjellige uttrykk når det kommer til aromatikk og ikke minst i forhold til struktur. I min verden er Sassella den kanskje sterkeste av de fem. Kommunen ligger vest for byen Sondrio og blir regnet som den mest robuste, strukturerte og holdbare av dem uten å gi avkall på frukt og finesse av den grunn. Stilmessig plasserer Sassella seg midt mellom de kjøttfulle og strukturerte vinene fra Inferno og de mer delikate og åpne vinene fra Grumello. Sassella har alt du ser etter i en Valtellina, struktur og ikke minst flott, åpen og aromatisk frukt.
Typisk Alpe-nebbiolo på farge og duft, eterisk luftig og raffinert på duft med markjordbær og rosevann med underliggende sødmefulle lakristoner som gir vinen stofflighet i all den lyse og løftede lettheten. Den svever praktfullt i et vektløst univers av flyktig transparente kvaliteter. Det slår meg at det er få steder i vinverdenen; Alpeområdene er blant dem, som kan varte opp med så overbevisende stoffløs prakt. Den har vektløsheten som d’Angerville kunne briljere med i den første halvdelen av 1990-tallet, den gangen vektløshetens estetikk var det største adelsmerket. Nå må jeg langt opp i Alpelandskapet for å finne det igjen. Så like greit å ta turen da, hva tror du?Den beskjedne lakrissødmen i midtpartiet fikser fint den kledelig kultiverte fastheten i utgangen. Finner du ikke kvaliteten, er jeg redd du har druknet i den globale oppvarmingens fruktbomber.