Opprinnelse: PDO Xinomavro Earth and Sky 2023 Apostolos Thymiopoulos
Importør: Bona Fide Wines AS
Varenummer: 11441201
Pris: kr 349
Bestillingsutvalget
Importøren informerer at det er brukbart med vin i markedet, og ytterligere tilgjengelighet hos produsenten. Større mengder blir bestilt når partiet går tomt.
Gresk vin har gjennomgått ulike faser siden de begynte å gjøre seg gjeldende internasjonalt. Første fase startet i slutten av 1970-tallet og strakk seg til et stykke ut på 1980-tallet. Perioden var preget av utdannelse i Frankrike med den tekniske ekspertisen og produksjonsutstyret som skulle til for å erstatte det som da var datidens greske middelalderske metoder. Selvfølelsen i første perioden der gresk vin utprøvende og forsiktig beveget seg utenfor Hellas, var ikke all verden, spesielt de lokale druesortene med “umulige” navn ble regnet som vanskelige å selge utenfor landet. En gresk vinbutikk i London utmerket seg ved å snakke ned lokale druesorter til fordel for franske druer som cabernet sauvignon, merlot, syrah, chardonnay, sauvignon blanc. Det var selvsagt ikke bare i Hellas at lokale druesorter ble stemoderlig behandlet, det var tidens trend at kjente franske druesorter hadde tilnærmet hegemoni i store deler av markedet. Dette var perioden for Super Tuscans, såkalte ikonviner som helt eller delvis brukte franske druer i miksen, og få land anstrengte seg mer enn Hellas for å nulle ut den lokale vin- og druekulturen.
Det var heller ikke det enkleste tidspunktet å gjøre seg attraktiv i det internasjonale markedet. Frankrike og Italia, særlig førstnevnte, dominerte. Den nye verden hadde begynt å røre på seg og Spania orienterte seg internasjonalt etter å ha vært et stengt land frem til Francos død. Det var liten plass til gresk vin, særlig ikke vin basert på ukjente greske druer. Selvfølelsen var ikke den beste. Når vinutdanningen var gjort i Frankrike, druene hovedsakelig franske og forbrukerne ønsket å drikke vin basert på internasjonale druer, måtte det gå heller dårlig. Viktige greske produsentnavn i perioden var folk som George Skouras og Kir-Yianni, lokalisert til Nemea og Naossa. De produserte vin basert på agiorgitiko og xinomavro i tillegg til franske druesorter.
I dag er situasjonen tilsynelatende langt på vei den samme i den forstand at det er mye franske drueblandinger å finne. Men det er i ferd med å skje en endring i favør av større interesse for lokale druer og økt bevissthet om regionalt særpreg og de lokale voksestedene. Det er stor nysgjerrighet knyttet til det regionale avtrykket for å forstå samhandlingen mellom drue og vokseplass ned på enkeltvinmarksnivå og parsell. Småskalaproduksjon seiler opp som nytt og interessant. Den yngre generasjonen tenker mer i slike baner og vender seg mot økologisk landbruk og biodynamikk for å få et best mulig druemateriale å jobbe videre med. Det er veien videre for gresk vin. Dagens forbrukere vil ha vin med adresse og lokal identitet. Vi står ved et veiskille i gresk vin, og det letes etter en ny tidsmessig identitet. Dagens bilde av gresk vin vil være mye endret om 10 år. Det vil påvirke kvaliteten til det bedre og også føre til høyere priser.
Utgangspunktet kunne ikke vært bedre. Hellas har over 300 lokale druesorter, og stadig kommer flere til. Det gjør Hellas et av de mest interessante vinlandene i Europa og verden. Det er også en en annen, mer offensiv holdning blant greske produsenter nå. De er godt utdannet, har moderne produksjonsutstyr og en oppdatert vitikulturell tilnærming. De har fått et voksende internasjonalt marked å betjene, og har startet på den klassereisen som handler om å presse prisene oppover. Foreløpig er det få viner fra Hellas som har bikker tusenlappen, men noen prøver ut den delen av markedet for å se om de klarer å etablere seg der. Thymiopoulos er en flere produsenter som forsøker å etablere seg i et høyere prisskikt. I min verden er det nødvendig og ønskelig. Hellas trenger produkter som løfter gresk vin til høyere nivå, så får vi se om markedet følger vinene.
Thymiopoulos holder til i PDO Naoussa i regionen Makedonia, og druematerialet for ukens vin Earth and Sky kommer fra de to landsbyene Trilofos, beliggende 150-200 meter over havet og fra Fytia, der markene ligger høyere, 450-650 meter. Jordsmonnstypen for begge landsbyer er kalkholdig med innslag av skifer og toppjord av leire. En avgjørende kvalitetsfaktor er Vermio-fjellkjeden som gir de øst- og nordvendte skråningene viktig nedkjøling om kvelden og natten samtidig som den skjermer for den verste varmen på dagtid, og bidrar til å sikre en frisk rødlig vinstil med høy aromatisk presisjon, god konsentrasjon og fenolisk modning. Xinomavro trenger kjølig klima for ikke å bli ufrisk, mørk i frukten og lite vital, og Vermiofjellkjeden er avgjørende for den kvaliteten og vinstilen. Jeg synes ingen treffer bedre med xinomavro når det kommer til friskhet og raffinement enn Thymiopoulos. I produsentens portefølje plasserer Earth and Sky seg mellom innstegsnivået Naoussa Thymiopoulos og de tre enkeltvinmarksvinene Kayafas, Aftorzio og Vrana Petra, som prismessig legger tett opp mot tusenlappen. Jeg synes faktisk Earth and Sky konkurrerer godt med disse tre med hensyn til kvalitet, og representerer mye vin for 349 kr.
Jeg ser enkelt for meg at desperate pinot noir-fans på flukt fra Côte d’Or og deprimerte nebbiolo-entusiaster fra Langhe finner stormfri nødhavn i xinomavro med slikt raffinert uttrykk. Frukten er rød, sunn, vertikal, blafrer friskt i vinden, luftig og kjølig som bare det. Alle bør bli nervøse når vi ser hvordan den globale oppvarmingen spiser druer og områder med kniv og gaffel, og vi vet og vil ikke vite at klima knuser de magiske stedene på veien lenger nordover i Europa. Men ingen grunn til bekymring for Earth and Sky nå. Klinisk rød frukt, en liten frisk tomattone å smatte på er det også. Frukten er ublyg optimistisk, vil noe, ikke tegn til svakhet og noe dempet sordinpreget fruktig. Viner er komponert av materiale fra lavere og høyere beliggende vinmarker, og det er lett å forestille seg at balansen og kvaliteten bygges her. Kanskje er det også det himmel and jord henspeiler på? Bunnen i frukten er bløt, glatt og usjenert sødmefull før den kveiler seg vakkert oppover i en subtil harmonisk spiral og treffer klokkerent på kirsebær- og tomatfrukt med en svingom innom aromatisert røyk og dempet rosmarin. For en vakker xinomavro. Det er ikke mye vin som klarer den krevende duetten mellom høyde og dybde i et varmere klima. Overbevisende komponert vin i tider der de gamle heltene går overende som dominobrikker. Den gir meg en påminnelse om det enkelte pleide kalle gåsehudvin for noen tiår siden. Jeg drikker fra et bredt Zalto Burgund. De av dere som ikke har det, finn ett sjenerøst glass med en bred kolbe, vinen trenger å få vist seg ordentlig frem. Bravoopptur etter røde burgund årgang 2023. Hyggelig å skrive glad og oppstemt om en vin som har alt det jeg ser etter i de befriende vertikale røde. Det er en stil det er viktig å holde liv i. Da hjelper det med et kjølig klima og høyt beliggende vinmark.