Noen som har hørt om heroisk vitikultur? Det kan kanskje være noen sjeler, men for det store flertallet er heroisk vitikultur en fremmed verbal fugl. Begrepet brukes om vitikultur mer enn vinproduksjon under svært krevende forhold, slike som bratt anlagte vinmarker (mer enn 30%), høyt beliggende vinmarker, tilnærmet umulig å arbeide ved mekanisk hjelp, ekstreme geologiske eller klimatiske forhold og små parseller dyrket etter tradisjonelle metoder i en bestemt region. Det er kanskje lett å tro at dette er nok en trend, og trender dør gjerne ut ganske raskt så, som andre moter; ingenting er nyere og ingenting dør raskere enn siste mote. Vel, heroisk vitikultur, er ingen trend. Begrepet er knyttet til den italienske organisasjon CERIM, som ble grunnlagt i Valle d’Aosta i 1987. Organisasjonen har vært og er pådriver for vitikultur og vinproduksjon i bratte vinmarker med minst 30% helning, høy beliggenhet (fjellområder), terrasserte vinmarker, inkludert vinmarker på øyer med særlige logistiske utfordringer. Tankene bak er å beskrive et krevende fysisk arbeid og å fremheve vinbøndenes harde arbeid i områder som holder liv i lokale kulturlandskap, biologisk mangfold og tradisjonelle måter å dyrke vinmarkene på, ofte i områder der mekanisert arbeid i liten grad kan brukes. I dag brukes begrepet friere og mindre presist, men det er CERIM som har gitt heroisk vitikultur en definisjon og er opphavsorganisasjon. For de av dere som synes dette høres interessant ut, kan denne linken også være verdt å ta en titt på. Hva har ukens vin fra Tenerife med CERIM å gjøre? En hel del faktisk, Suartes del Marqués og La Solana vin handler i høy grad om heroisk vitikultur.
For langt de fleste som lander på ferieøya Tenerife, er det heller tvilsomt om det er vin de tenker først på når de setter benene på jorden. Turistene reiser til Tenerife for et stabilt solfylt og varmt klima, og det får de da som oftest også, vel og merke på sørsiden av øya. Nordvest på øya, i den grønne og frodige Valle de la Orotava, er de meteorologiske betingelsene langt bedre tilpasset vinproduksjon enn strandhoteller og badeliv. Jeg vet nøyaktig hvor jeg har tenkt å gjøre av meg. Området er relativt kjølig og vinmarkene ligger i terrasser i en høyde fra 200 opp til 1600 meter. Vulkanen Teide, som har sitt høyeste punkt på 3718 meter, blokkerer for de hyppige og kraftige passatvindene fra Atlanterhavet og ikke minst det medfølgende regnet fra å nå turistområdene sør på øya. En kort titt på kartet – der Tenerife ligger langt ute i Atlanterhavet – 300 km fra det afrikanske kontinentet på den afrikanske kontinentalsokkelen, gjør det nærliggende å tenke seg at vin fra Tenerife vil være preget av den subtropiske nærheten til det afrikanske fastlandet. Da må du tenke nytt. Se for deg at du raver apatisk i 42 grader i Athen istedenfor å være på en øy ute i Kykladene én kort time med ferje til øyriket, der temperaturen er behagelige 27 grader. Her kan temperaturen være så mye som 15-20 grader kjøligere enn på de varmeste delene av øya. Kort avstand fra en varm plass og opp i høydene kan gi bemerkelsesverdig endret temperatur.
Øykulturen med høyt beliggende vinmarker langs sidene av vulkanen, stor forskjell på dag- og nattetemperaturene og nedkjølende passatvind fra Atlanterhavet, som regelmessig tar med nedbør, resulterer en vinstil på den fruktig avdempede kjølige siden fra vulkanske jordsmonn bestående av pimpstein, nedbrutt lavastein og svart sand, som er ganske likt jordsmonnet på deler av Etna nord. Vinene er det som kalles mineralske snarere enn fruktige og oppleves som syrlige og energiske. I likhet med det vulkanske jordsmonnet på Etna nord har vinmarkene på Tenerife sluppet unna vinlusen, som ikke finner seg til rette i vulkanske jordsmonn selv om den geografiske isolasjonen langt ute i Atlanterhavet kan ha hatt sitt å si når det gjelder spredning. Det betyr da at en stor andel av vinstokkene på Tenerife er europeiske og rotekte snarere enn amerikanske og at de har høy alder. En høy andel av vinstokkene er mellom 100 til 200 år, som bidrar til å gi naturlig lave avlinger og som derved påvirker intensiteten og kvaliteten på vinen.
Av de lokale grønne druene er det særlig listán blanco, gual, verdello, albillo criollo og malvasia som utmerker seg. Av de blå druene handler det om listán negro, negramoll, baboso negro og tintilla. Tenerife er oppdelt i 5 DO-områder eller appellasjoner, Abona i sør, Tacoronte-Acentejo i nord, Valle de Güímar i øst, Valle de la Oratava i nordvest og Ycoden-Daute-Isora i vest/nordvest. Suertes del Marqués holder til i DO Valle de la Oratave og er en forholdsvis fersk produsent. De startet så sent som i 2006, etter å ha brukt endel år på å kjøpe opp vinmarker beplantet med lokale druesorter. Suertes del Marqués jobber både tradisjonelt og moderne. De holder seg på den ene siden til de gamle druesortene og tradisjonelle oppbindingsteknikker samtidig som de anvender moderne metoder i produksjonen. Alle parsellene plukkes og vinifiseres for seg, kun stedegen gjær brukes i vinifikasjonen og fatbruken begrenser seg til eldre fat. Svovlingsregimet er strikt, det svovles kun før tapping på flaske, og da mest mulig moderat. Produksjonen er lavt intervenerende, uten at det er grunn til å bekymre seg. Stilen er konvensjonell og vinene stabile.
La Solana er produsert på 100% listán negro fra jordsmonn bestående av sandholdig leire over grunnfjell basert på hard vulkansk basalt. Oppbindingsteknikken cordón trenzado er særegen for området og øya, og innebærer at vinstokken bindes opp ved å flettes i lange armer, helt opp til 10 meter. Metoden er svært arbeidskrevende, men anvendes for å gi plass til flere skudd uten at plantetettheten trenger å økes av den grunn. I de små terrasserte vinmarkene gir det en effektiv plassutnyttelse. Druematerialet kommer fra vinmarker beplantet i perioden 1905-1915 basert på virusfrie europeiske vinstokker. Druene spontanfermenteres så i tanker av sement og overføres deretter til eldre eikefat på 500 liter i 11-12 måneder før vinen tappes i flaske uklaret og ufiltrert.
Jeg lot først vinen få prøve seg i et Zalto Bordeaux, men det ble mye sutring så jeg lot meg da overtale til Zalto Burgund, med et adskillig bedre resultat. Så finn et glass med stor kolbe. Lys, lett og raffinert rødkrydret frisk vin i en kjølig, klar og delikat stil. Den legger seg tett på en lys burgunderaktig stil med det samme lyse og delikate fruktbildet, men vi er tross alt på vulkansk basalt, og det tar eierskap i form av en røykaktig underliggende kryddertone og saltmineralitet. La Solana er en vin som henter sin identitet fra høyt beliggende vinmark på basalt og urgamle vinstokker, den får så mye gratis, friskhet, lys og klar fruktighet og en struktur som holder alt på plass. Listán negro blir ikke bedre enn fra et slikt voksested, her kommer kvaliteten av seg selv, og som ikke det er bonus nok, får du også 12,5 % alkohol, som styrker vinens atmosfærisk lyse karakter og delikate fruktighet. Det er ingen tung sødmefull forpliktelse som holder stand i bunn. Bruk og tenk den som en burgunder den gangen burgundere hadde klarheten og lysheten i seg, det er en slik vin du har i glasset, en herlig transparent luftighet og friskhet, burgundersk minne. Men glem burgund, dette er Tenerife, listán negro, Valle de la Oratave, høyde og vulkansk basalt.